De fire hjernelappene: funksjon og skadebilde

Hver hjernelapp har sine funksjoner og et typisk skadebilde. Det er sammenstillingen som er læringen: neglekt hører til parietallappen, Brocas afasi til frontallappen.

Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-30

De fire hjernelappene: funksjon og skadebilde
Hver hjernelapp har sine funksjoner og et typisk skadebilde. Det er sammenstillingen som er læringen: neglekt hører til parietallappen, Brocas afasi til frontallappen.

Hva viser visualet?

Hjernebarken er delt i fire lapper, og hver lapp har spesialiserte funksjoner. Skade i én lapp gir typisk bestemte utfall som nevropsykologen kan kjenne igjen.

Frontallappen rommer motorisk cortex, prefrontal cortex (eksekutive funksjoner) og Brocas område. Parietallappen behandler berøring, romlig orientering, matematisk tenkning og kroppsbildet. Temporallappen har hørsel, språkforståelse, ansiktsgjenkjenning og deklarativ hukommelse. Occipitallappen tar seg av synsinntrykk.

Les alltid funksjon og skadebilde som ett par: det lappen normalt gjør, er det som svikter når den skades.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

  1. 1. Fire lapper. Hjernebarken er delt i fire lapper, sett fra siden.
  2. 2. Funksjon først. Les hva lappen gjør når den fungerer, øverst på kortet.
  3. 3. Så skadebildet. Neglekt hører til parietallappen, ikke til en løs liste.

Nøkkelbegreper

  • frontallappen
  • parietallappen
  • temporallappen
  • occipitallappen
  • prefrontal cortex
  • neglekt
  • Gerstmanns syndrom
  • prosopagnosi

På prøve og muntlig

Sensor ser etter at du kobler hver lapp til både funksjon og skadebilde, og ikke blander dem: Brocas afasi (frontal) mot Wernickes afasi (temporal), neglekt og Gerstmanns syndrom (parietal).

Kildegrunnlag

Kap 13, avsnitt 2 «De fire hjernelappene», linje 96-173 (funksjoner og skadebilde). Retting: «hjernelappsene» og «Hjernelappsenes» i kilden (linje 96, 100, 164) er skrevet hjernelappene, og «agraffi» (linje 132) er skrevet agrafi (ikke brukt i figuren). Prosopagnosi står under både temporal- og occipitallappen i kilden (linje 148 og 160).

Relaterte sider

← Tilbake til ifingo