Nevroplastisitet: mekanismer og påvirkning

Hva viser visualet?

Nevroplastisitet er hjernens evne til å endre seg strukturelt og funksjonelt som respons på erfaring, læring eller skade. Det er det biologiske grunnlaget for rehabilitering.

Mekanismene er synaptisk plastisitet (styrking eller svekkelse av synapser, blant annet LTP), sprouting der intakte nevroner sender ut nye aksongrener, neurogenese i noen regioner som hippocampus, endringer i kortikale kart ved intensiv trening, og oppheving av diaschisis der fjernere regioner gjenoppretter funksjon.

Bedringen påvirkes av alder, skadens størrelse og plassering, tid siden skaden, intensitet og varighet av rehabilitering, motivasjon og psykisk helse og sosial støtte.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. Definisjonen. Hjernen endrer struktur og funksjon etter erfaring og skade.
2. 2. Fem mekanismer. Fra synapser og aksongrener til kart og fjerne områder.
3. 3. Seks faktorer. Alder, skade, tid, trening, motivasjon og støtte.

Nøkkelbegreper

• nevroplastisitet
• synaptisk plastisitet
• LTP
• sprouting
• neurogenese
• kortikale kartendringer
• diaschisis
• spontan bedring

På prøve og muntlig

Sensor ser etter at du kan definere nevroplastisitet, nevne flere mekanismer med forklaring, og trekke fram faktorer som påvirker bedring, som intensitet i treningen og tid siden skaden.

Kildegrunnlag

Kap 13, avsnitt 6 «Nevroplastisitet», linje 545-583; LTP og sprouting også linje 1259-1287. Retting: «Diashisis-oppheving» (linje 567) er skrevet diaschisis-oppheving.