Brocas mot Wernickes afasi
De to afasiene skilles på tre ting: hvor skaden sitter, om talen er flytende, og om personen forstår. Brocas afasi svikter i produksjon, Wernickes i forståelse.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-30
Hva viser visualet?
Afasi er en ervervet språkvanske, oftest etter skade i venstre hemisfære. Brocas afasi (ekspressiv) skyldes skade i Brocas område i venstre frontallapp. Personen forstår tale, men har store vansker med å produsere den: talen er sakte, anstrengt og telegrafisk, og personen har god innsikt i egne vansker.
Wernickes afasi (reseptiv) skyldes skade i Wernickes område i venstre temporallapp. Talen er flytende men innholdsfattig, med neologismer og parafasier, og forståelsen av andres tale er dårlig.
Paul Broca beskrev sammenhengen mellom venstre frontallapp og taleproduksjon i 1861 gjennom pasienten «Tan», som bare kunne si «tan». Carl Wernicke knyttet venstre temporallapp til taleforståelse i 1874.
Slik leser du visualet
Merkene under står også i bildet.
- 1. Skadested. Broca: venstre frontallapp. Wernicke: venstre temporallapp.
- 2. Talen. Broca: anstrengt og telegrafisk. Wernicke: flytende, uten mening.
- 3. Forståelse. Ved Broca er forståelsen bevart. Ved Wernicke svikter den.
Nøkkelbegreper
- afasi
- Brocas afasi
- Wernickes afasi
- ekspressiv afasi
- reseptiv afasi
- telegrafisk tale
- neologismer
- parafasier
På prøve og muntlig
Sensor ser etter at du skiller de to på skadested, taleflyt og forståelse, og at du kobler Broca til frontallappen og Wernicke til temporallappen.
Kildegrunnlag
Kap 13, avsnitt 4 «Afasi», linje 349-364; historikk linje 70-72 og 787-789; utdypning i oppgavedelen linje 1013-1029 og 1049-1051 (god innsikt hos Broca står i linje 1015; neologismer og parafasier i linje 1029).