Psykologisk trygghet er at folk tør å ta risiko og innrømme feil uten frykt, ikke fysisk sikkerhet eller fravær av konflikter, og ledere skaper det gjennom fire vaner.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-30
Psykologisk trygghet betyr at teammedlemmer kan ta risiko, stille spørsmål, komme med ideer og innrømme feil uten frykt for å bli latterliggjort eller straffet. Det er ikke beskyttelse mot fysiske farer, ikke garanti for fast ansettelse og ikke fravær av konflikter i gruppen.
Googles Project Aristotle (2016) analyserte over 180 team og fant psykologisk trygghet som den viktigste faktoren for effektive team. Ledere skaper det ved å invitere til deltakelse og ikke motsi ensidig, anerkjenne egen usikkerhet, respondere konstruktivt på feil og avvik og modellere nysgjerrighet og åpenhet.
Merkene under står også i bildet.
Sensor ser etter at du definerer begrepet presist, avgrenser det mot fysisk sikkerhet, jobbsikkerhet og fravær av konflikter, og kan nevne konkrete lederhandlinger og Google-funnet med årstall.
Kap 8, «Ledelse og psykologisk trygghet» (linje 173–187) og oppgavene (linje 621–631 og 951–957). Alle tre «ikke»-punktene er kildens egne gale svaralternativer i definisjonsoppgaven (linje 623–629); «fravær av konflikter» er det nærmeste kilden kommer briefens «å være enige». Briefens «ikke det samme som lav standard» finnes ikke i kilden og er ikke tegnet. Årstallet 2016 og «over 180 team» står i kilden (linje 175 og 957). Jeg tror 2016 er året funnene ble offentliggjort, mens selve prosjektet gikk noen år tidligere; det er ikke kontrollert, og figuren bruker kildens årstall.