Faren ligger i kombinasjonen høye krav og lav kontroll, ikke i høye krav alene, og sosial støtte fra kolleger og ledere virker som buffer.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-30
Modellen krysser to akser, jobbkrav og kontroll, og gir fire jobbtyper. Høye krav med lav kontroll gir høy belastning (jobbstress), forbundet med utbrenthet, hjerte-karsykdom og psykiske lidelser. Høye krav med høy kontroll gir derimot en aktiv jobb som fremmer vekst og mestring. Det er altså samspillet som avgjør, ikke kravene alene.
Sosial støtte fra kolleger og ledere er modellens tredje dimensjon og fungerer som buffer. Tiltakene følger av modellen: øke kontroll og autonomi, redusere krav og styrke sosial støtte.
Merkene under står også i bildet.
Sensor ser etter at du forklarer samspillet: høye krav og lav kontroll gir jobbstress, høye krav med høy kontroll gir aktiv jobb, og støtte fungerer som buffer. Å nevne tre dimensjoner uten samspill gir lite.
Kap 8, «Krav–kontroll–støtte-modellen (Karasek)» (linje 154–171) og oppgavene (linje 617–619 og 665–667). Kilden beskriver bare to av kvadrantene: høye krav og lav kontroll (jobbstress) og høye krav og høy kontroll (aktiv jobb). Kvadrantnavnene «passiv» og «lav belastning» og kravet om fire jobbtyper kommer fra oppdragsbriefen og fra standardmodellen, ikke fra kildeteksten, og de to rutene er tegnet uten utfallspåstander. Retting: kilden (linje 156) skriver at Karasek (1979) utviklet en modell med tre dimensjoner. Krav–kontroll-modellen er fra 1979, mens sosial støtte som tredje dimensjon ble lagt til senere (Johnson og Hall, 1988); jeg tror dette stemmer, og søkte det opp i én søking, men leste ikke selve artikkelen. Figuren bruker derfor «Karasek (1979)» bare om krav–kontroll-modellen.