Sosiale determinanter for helse

Hva viser visualet?

WHO definerer sosiale determinanter som betingelsene der folk er født, vokser opp, lever, arbeider og eldes, inkludert helsetjenestene. Kilden nevner seks: økonomi, utdanning, nærmiljø, sosiale nettverk, arbeid og kultur. Sosioøkonomisk status er en av de sterkeste prediktorene for helse og levealder.

Marmot (2004) beskriver en sosial gradient: helsen bedres gradvis gjennom hele den sosioøkonomiske skalaen. Allostatic load er kumulativ biologisk slitasje av vedvarende stress, og personer med lav sosioøkonomisk status utsettes for mer kronisk stress. Holt-Lunstad m.fl. (2015) fant i en meta-analyse at sosial isolasjon og ensomhet øker risikoen for tidlig død med ca. 26–32 %.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. Seks sosiale determinanter. Økonomi, utdanning, nærmiljø, nettverk, arbeid og kultur.
2. 2. Fra status til slitasje. Lav status gir mer kronisk stress og høyere allostatic load.
3. 3. Gradient og ensomhet. Helsen følger en gradient, og isolasjon øker risikoen for tidlig død.

Nøkkelbegreper

• sosiale determinanter
• sosioøkonomisk status
• sosial gradient
• allostatic load
• helseulikhet
• sosial støtte

På prøve og muntlig

Sensor ser etter at du forklarer hvordan levekår påvirker helse gjennom minst én mekanisme (for eksempel kronisk stress og allostatic load), og at du kan gjøre rede for gradienten.

Kildegrunnlag

Kap 3, avsnitt 10 (linje 643–683), modellsvar (linje 1212–1258). Ikke tegnet: 6–7 års forskjell i levealder etter utdanning (linje 680 og 1258), fordi kilden ikke oppgir årstall; ensomhet lik 15 sigaretter (linje 666 og 1236). Linje 1236 knytter sammenligningen med 15 sigaretter til Holt-Lunstad 2015, men jeg tror den stammer fra Holt-Lunstad 2010; jeg fikk ikke bekreftet tallene 26–32 % ved oppslag, og de er tegnet slik kilden oppgir dem. Linje 645 har «predikatorene» (skal være prediktorene).