Selyes GAS og kronisk stress
Kroppens respons på langvarig stress går fra alarm via motstand til utmattelse. Kortvarig stress er adaptivt, men kronisk forhøyet kortisol skader hukommelse, immunforsvar og hjerte-kar-system.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-30
Hva viser visualet?
Selye beskrev General Adaptation Syndrome med tre faser. I alarmfasen aktiveres fight-or-flight: hypothalamus stimulerer binyrene, adrenalin og noradrenalin frigjøres, og hjertefrekvens og blodtrykk øker. I motstandsfasen tilpasser kroppen seg, kortisol opprettholder energinivået og immunforsvaret kan svekkes. I utmattelsesfasen er ressursene brukt opp, og risikoen for sykdom og utbrenthet øker.
Akutt stress er naturlig og adaptivt. Kronisk stress er vedvarende aktivering og gir forhøyet kortisol over tid: skade på hippokampus, svekket immunsystem, økt risiko for hjerte-karsykdom, metabolske forstyrrelser (insulinresistens), søvnforstyrrelser, angst og depresjon og utbrenthet.
Slik leser du visualet
Merkene under står også i bildet.
- 1. Alarm: kroppen mobiliserer. Adrenalin og noradrenalin øker hjertefrekvens og blodtrykk.
- 2. Motstand og utmattelse. Kortisol holder energien oppe til ressursene er brukt opp.
- 3. Kronisk stress skader. Vedvarende kortisol rammer hukommelse, immunforsvar og hjerte.
Nøkkelbegreper
- General Adaptation Syndrome
- alarmfase
- motstandsfase
- utmattelsesfase
- fight-or-flight
- kortisol
- hippokampus
- kronisk stress
På prøve og muntlig
Sensor ser etter riktige faser i riktig rekkefølge med hormon og kroppslige endringer, og at du forklarer hvorfor kronisk stress er helseskadelig.
Kildegrunnlag
Kap 3, avsnitt 3 (linje 219–237), modellsvar om GAS og fight-or-flight (linje 820–840, 888–894). Selyes årstall (1956, linje 826) er ikke tegnet. Ingen retting.