Kosthold og psykisk helse: korrelasjon og kausalitet
Sammenhengen mellom kosthold og psykisk helse er korrelasjonell. Omvendt kausalitet, confoundere og metodeproblemer gjør årsaksretningen vanskelig å fastslå.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-30
Hva viser visualet?
Middelhavsdietten er assosiert med lavere risiko for depresjon, og ultraprosessert mat med økt risiko for depresjon, angst og dårligere kognitiv funksjon. Kilden understreker at sammenhengene er korrelasjonelle: depresjon kan også endre spiseatferd.
Kilden nevner fire metodeproblemer: observasjonsstudier kan ikke fastslå årsaksretning, confoundere som sosioøkonomisk status kan forklare sammenhengen, kostholdsdagbøker er upresise og seleksjonsskjevhet er mulig, og RCT er vanskelig å gjennomføre over lang tid. SMILES-studien nevnes som eksempel på en randomisert kostholdsintervensjon. Størrelsen på effekten (30 % eller 30–35 %) er ikke tegnet.
Slik leser du visualet
Merkene under står også i bildet.
- 1. Assosiasjonen. Middelhavsdiett henger sammen med lavere depresjonsrisiko.
- 2. Retningen er uklar. Depresjon kan også endre spiseatferd, ikke bare omvendt.
- 3. Confoundere og metode. Sosioøkonomi kan forklare funnet. RCT gir sterkere evidens.
Nøkkelbegreper
- korrelasjon
- kausalitet
- omvendt kausalitet
- confounder
- observasjonsstudie
- RCT
- SMILES-studien
På prøve og muntlig
Sensor ser etter at du skiller korrelasjon fra kausalitet, nevner omvendt kausalitet og confoundere og vet hvorfor RCT gir sterkere evidens.
Kildegrunnlag
Kap 3, avsnitt 5 (linje 378–386), modellsvar om ultraprosessert mat (linje 1072–1074) og om årsakssammenhenger (linje 1288–1290). Ikke tegnet: «opptil 30 %» (linje 381) står som «30–35 %» i linje 1052, uten studie eller årstall. Linje 1074 knytter Jacka m.fl. 2017 til ultraprosessert mat, mens SMILES (linje 1290) er en RCT; jeg tror Jacka 2017 er SMILES-publikasjonen, men har ikke kontrollert det.