Maslow ordner behov i én stige, mens Herzberg viser at mistrivsel og trivsel ikke er to ender av samme skala: å fjerne det som skaper misnøye gir ikke trivsel.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-30
Maslow (1943) foreslo et hierarki med fem trinn: fysiologiske behov, trygghet, sosiale behov, anerkjennelse og selvaktualisering. I arbeidslivet blir det for eksempel trygg arbeidsplass og lønn nederst og faglig vekst, autonomi og meningsfylt arbeid øverst. Den praktiske slutningen er å dekke grunnleggende behov først og legge til rette for selvaktualisering.
Herzberg (1959) skilte mellom to typer faktorer. Hygienefaktorer (lønn, arbeidsforhold, ledelsesstil, bedriftskultur) skaper mistrivsel når de mangler, men når de er til stede hindrer de bare mistrivsel, de skaper ikke trivsel. Motivasjonsfaktorer (anerkjennelse, ansvar, faglig vekst, meningsfullt arbeid) er det som faktisk motiverer. Det er derfor de to faktorgruppene ikke er ender av samme skala.
Merkene under står også i bildet.
Sensor ser etter at du ikke bare lister opp begge teoriene, men forklarer forskjellen: Maslow gir én rekkefølge av behov, Herzberg to separate faktorgrupper der fravær av mistrivsel ikke er det samme som trivsel.
Kap 8, «Maslows behovshierarki i arbeidslivet» (linje 90–104) og «Herzbergs tofaktorteori» (linje 106–116), sammenlikningstabellen (linje 120–138) og oppgavene (linje 589–591 og 593–603). Kilden sier uttrykkelig at tilstedeværelse av hygienefaktorer ikke skaper trivsel (linje 116). Kilden sier ikke hva fravær av motivasjonsfaktorer gir, så den noden er tegnet uten utfall. Figuren trekker ingen linjer mellom Maslows trinn og Herzbergs grupper, fordi kilden ikke gjør det.