Kurvene er plottet fra funksjonen: prestasjonen stiger med aktivering opp til et punkt og faller etterpå. Hvor toppunktet ligger, avhenger av hva oppgaven krever.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-25
Yerkes-Dodsons lov beskriver sammenhengen mellom aktivering og prestasjon som en omvendt U. Ved svært lav aktivering er man understimulert, trøtt og ukonsentrert, og prestasjonen blir svak. Ved svært høy aktivering er man overaktivert og anspent, og prestasjonen faller igjen. Best resultat får man ved et moderat nivå. Litt nerver før en prøve er altså bra; panikk er det ikke.
Det optimale nivået er ikke det samme for alle oppgaver. Kilden er tydelig på at komplekse teknikk- og taktikkoppgaver som golf, skyting og sjakk krever lavere aktivering enn grove kraftoppgaver som vektløfting og sprint. Figuren viser dette ved å plotte tre kurver med toppunkt ved henholdsvis 3,0, 5,0 og 7,2 på en aktiveringsskala fra 0 til 10. Tallene er en modellframstilling av forskyvningen kilden beskriver, ikke måledata: poenget er retningen, at toppunktet flytter seg mot høyre når oppgaven krever mindre finmotorikk.
Merkene under står også i bildet.
Forklar Yerkes-Dodsons lov, og bruk den på to ulike oppgaver. — Svar: Loven sier at det er en omvendt U-formet sammenheng mellom aktivering og prestasjon: både for lav og for høy aktivering gir dårligere resultat enn et moderat nivå. Det optimale nivået varierer med oppgaven. En skytter eller golfspiller er avhengig av finmotorikk og presisjon, og presterer best ved lavere aktivering. En vektløfter eller sprinter utfører en grov kraftoppgave og tåler – og trenger – et høyere aktiveringsnivå.
kilder/motivasjon-og-mestring.md — «Tidlige forklaringer: drifter og aktivering»; kilder-ekstra/psykologi1Kap12.md — «Inverted-U-hypotesen (Yerkes–Dodson)» og oppgaven om presisjonsidretter