Driftsreduksjonsteorien forklarer motivasjon som kroppens søken etter balanse. Aktiveringsteorien fyller hullet den etterlater: hvorfor vi oppsøker spenning når vi allerede er mette og trygge.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-25
De tidligste teoriene forklarte motivasjon biologisk. Driftsreduksjonsteorien sier at en ubalanse i kroppen – for eksempel lavt blodsukker – skaper en drift som motiverer oss til å gjenopprette balansen. Denne likevektstilstanden kalles homeostase. Sløyfa er lukket: ubalanse gir drift, driften gir atferd, atferden gjenoppretter balansen, og driften faller.
Teorien forklarer sult, tørst og søvn godt, men den forklarer ikke hvorfor vi oppsøker spenning når vi er mette og trygge. Aktiveringsteorien fyller hullet: vi søker et passe nivå av aktivering – ikke for lavt, som gir kjedsomhet, og ikke for høyt, som gir stress. Yerkes-Dodsons lov beskriver den samme sammenhengen som en omvendt U, der prestasjonen er best ved moderat aktivering.
Merkene under står også i bildet.
Hvorfor holder ikke driftsreduksjonsteorien alene som forklaring på motivasjon? — Svar: Den forklarer atferd som gjenoppretter kroppslig balanse: vi spiser fordi blodsukkeret er lavt, og driften faller når balansen er gjenopprettet. Men den forklarer ikke hvorfor mennesker oppsøker spenning når alle kroppslige behov er dekket. Aktiveringsteorien forklarer dette med at vi søker et passe nivå av aktivering: for lavt nivå oppleves som kjedsomhet, for høyt som stress.
kilder/motivasjon-og-mestring.md — «Tidlige forklaringer: drifter og aktivering»