Katastrofeteorien er en innvending mot den glatte omvendte U-en: med høy kognitiv angst faller prestasjonen bratt i stedet for gradvis. IZOF er en annen innvending: sonen er individuell.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-25
Hardy og Fazeys katastrofeteori hevder at når den kognitive angsten er høy, faller prestasjonen bratt og dramatisk ved for høy fysiologisk aktivering – ikke gradvis, slik den klassiske omvendte U-en beskriver. Figuren plotter begge formene i samme koordinatsystem: den ene kurven stiger og synker jevnt, den andre stiger høyere og stuper like etter toppunktet. Kurvene er formet etter påstanden i kilden; kilden oppgir ingen tallverdier, så det er formen, ikke verdiene, som er poenget.
Teorien er laget for å forklare choking under press: fenomenet der utøvere underpresterer i viktige situasjoner fordi de begynner å tenke bevisst på bevegelser som ellers er automatiserte, slik at den motoriske prosessen forstyrres. Yuri Hanins IZOF-teori (Individual Zones of Optimal Functioning) kritiserer den omvendte U-en fra en annen kant: den er for generell. Hver utøver har sin individuelle optimale sone, og noen presterer best ved høy angst, andre ved lav.
Merkene under står også i bildet.
Hva er de viktigste innvendingene mot Inverted-U-hypotesen? — Svar: Katastrofeteorien (Hardy og Fazey) hevder at prestasjonsfallet ved høy kognitiv angst er bratt og dramatisk, ikke gradvis, og kan dermed forklare det plutselige choking-fenomenet bedre. IZOF-teorien (Hanin) hevder at Inverted-U er for generell: optimal aktivering er individuell, og noen utøvere presterer best ved høy angst mens andre presterer best ved lav.
kilder-ekstra/psykologi1Kap12.md — «Inverted-U-hypotesen», «IZOF-teorien (Hanin)», boksen om choking under pressure og oppgaven om catastrophe theory