Fire måter å trekke et utvalg på, tegnet i det samme rutenettet – og hva hver av dem gjør med muligheten til å generalisere.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-25
Utvalget er de som faktisk deltar, og det avgjør hvem konklusjonen gjelder for. I et tilfeldig utvalg har alle i populasjonen lik sjanse for å bli med, og utvalget blir mest mulig representativt. I et stratifisert utvalg deles populasjonen i lag – for eksempel alder eller kjønn – og det trekkes tilfeldig innenfor hvert lag.
Et bekvemmelighetsutvalg består av dem som var lettest å få tak i, gjerne studenter. Det er billig og raskt, men svekker representativiteten og dermed ytre validitet. Snøballutvalg, der deltakere rekrutterer nye, brukes når gruppen er vanskelig tilgjengelig. Spørsmålet du alltid skal stille, er om funn fra 30 elever på én skole kan si noe om alle ungdommer – og om WEIRD-problematikken gjør at funnene ikke gjelder utenfor vestlige samfunn.
Merkene under står også i bildet.
Oppgave: En undersøkelse om ungdoms søvnvaner er gjennomført blant 120 elever ved én videregående skole. Vurder generaliserbarheten. Svar: Utvalget er trolig et bekvemmelighetsutvalg fra én skole, og er dermed ikke representativt for alle ungdommer. Elevene kan dele geografi, sosial bakgrunn og skolekultur, noe som svekker ytre validitet. For å kunne generalisere måtte utvalget vært tilfeldig eller stratifisert på tvers av flere skoler og landsdeler.
kilder-ekstra/psykologi1Kap15.md – avsnitt 8 om utvalg og sampling; kilder-ekstra/psykologi2Kap5.md – avsnitt 4 om representativitet og WEIRD; kilder/forskningsmetode.md – cheat sheet, del 7