Klokkekurven med standardavvik: hvor mange som ligger innenfor ett, to og tre standardavvik – og hvorfor gjennomsnitt, median og modus faller sammen.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-25
Mange psykologiske variabler, som IQ og personlighetstrekk, er tilnærmet normalfordelte. De fleste verdiene ligger nær gjennomsnittet, og det er stadig færre jo lenger ut man kommer. Kurven er symmetrisk, og derfor faller gjennomsnitt, median og modus på samme verdi. Om lag 68 prosent av verdiene ligger innenfor ett standardavvik fra gjennomsnittet, 95 prosent innenfor to og 99,7 prosent innenfor tre.
Standardavviket er den gjennomsnittlige avstanden fra gjennomsnittet, altså et mål på spredning. Et høyt standardavvik betyr at verdiene spriker; et lavt betyr at de fleste ligger tett rundt snittet. Gjennomsnittet alene sier ingenting om spredningen. I skjeve fordelinger trekkes gjennomsnittet av ekstremverdier, mens medianen – den midterste verdien – er mer robust.
Merkene under står også i bildet.
Oppgave: Hva forteller standardavviket oss, og hvorfor holder det ikke å oppgi gjennomsnittet? Svar: Standardavviket er den gjennomsnittlige avstanden fra gjennomsnittet og måler spredningen i datasettet. To grupper kan ha samme gjennomsnitt, men helt ulik spredning: i den ene ligger alle tett rundt snittet, i den andre er verdiene spredt. I en normalfordeling ligger 68 prosent innenfor ett standardavvik og 95 prosent innenfor to. Uten standardavviket vet vi ikke hvor typisk gjennomsnittet faktisk er.
kilder-ekstra/psykologi1Kap15.md – avsnitt 6.1 med normalfordelingskurven; kilder-ekstra/psykologi2Kap5.md – avsnitt 7 med 68/95/99,7 prosent; kilder-ekstra/psykologi1Kap1.md – del 7