Kvantitativ og kvalitativ metode side om side

Hva viser visualet?

Kvantitativ metode samler data som kan telles og måles: spørreskjemaer, tester og eksperimenter med mange deltakere. Styrken er at store, representative utvalg gir mønstre som kan generaliseres og etterprøves. Svakheten er at tallene forteller hva, men ikke alltid hvorfor. Et spørreskjema kan vise at elever med lite søvn rapporterer mer stress, uten å si noe om hvordan stresset oppleves.

Kvalitativ metode samler ord, erfaringer og observasjoner gjennom intervju, observasjon eller tekstanalyse. Utvalgene er små og strategisk valgt, og målet er å forstå et fenomen innenfra. Prisen er at funnene er vanskeligere å generalisere. I blandet metode – mixed methods eller metodetriangulering – kombineres de to, slik at et spørreskjema kartlegger omfanget og intervjuer forklarer hva det handler om.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. Spørsmålet styrer valget. «Hvor mange» krever tall. «Hvordan oppleves det» krever ord.
2. 2. Bredde mot dybde. Store utvalg gir mønstre. Små utvalg gir mening og kontekst.
3. 3. De kan kombineres. Tallene viser omfanget, intervjuene forklarer hva det handler om.

Nøkkelbegreper

• kvantitativ metode
• kvalitativ metode
• generalisering
• mixed methods
• metodetriangulering
• utvalg

På prøve og muntlig

Oppgave: Sammenlign kvantitativ og kvalitativ metode og vurder når de bør kombineres. Svar: Kvantitativ metode bruker tall og store utvalg for å måle omfang og teste hypoteser, og gir bredde og mulighet for generalisering. Kvalitativ metode bruker ord og små utvalg for å forstå mening og opplevelse, og gir dybde og kontekst. De bør kombineres når et fenomen både skal kartlegges og forstås – for eksempel et spørreskjema om stress hos 800 elever, fulgt av dybdeintervju med noen av dem.

Kildegrunnlag

kilder/forskningsmetode.md – cheat sheet, del 4; kilder-ekstra/psykologi1Kap15.md – avsnitt 4; kilder-ekstra/psykologi2Kap5.md – avsnitt 5