Laboratoriet gir trygg årsakskonklusjon i en kunstig setting. Feltet og naturalistisk observasjon gir realisme, men slipper inn faktorer ingen kontrollerer.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-25
Indre validitet er graden av sikkerhet for at det virkelig er den uavhengige variabelen – og ikke noe annet – som skaper endringen i den avhengige. Den trues av seleksjon (gruppene er ulike fra start), modning (deltakerne endrer seg naturlig), historikk (hendelser utenfor studien), regresjon mot gjennomsnittet og frafall. Randomisering og kontroll av andre variabler er hovedmotmidlene.
Ytre validitet er graden av generaliserbarhet til andre personer, situasjoner og tidspunkter. Den trues av kunstige laboratoriesituasjoner, bekvemmelighetsutvalg og WEIRD-utvalg – vestlige, utdannede, industrialiserte, rike og demokratiske deltakere. Her ligger dilemmaet: høy kontroll øker indre validitet og senker realismen, mens naturlige omgivelser gjør det motsatte. Ingen enkeltstudie får begge deler maksimalt, og derfor trengs replikasjon i flere settinger.
Merkene under står også i bildet.
Oppgave: En studie har høy indre og lav ytre validitet. Hva betyr det i praksis? Svar: Høy indre validitet betyr at vi kan stole på at den uavhengige variabelen faktisk forårsaket endringen, fordi andre faktorer var kontrollert. Lav ytre validitet betyr at funnet ikke uten videre gjelder utenfor studien – for eksempel fordi laboratoriesituasjonen er kunstig eller utvalget besto av studenter. Konklusjonen om årsak er trygg, men rekkevidden er begrenset.
kilder-ekstra/psykologi2Kap5.md – avsnitt 6 om indre og ytre validitet og trusler; kilder-ekstra/psykologi1Kap15.md – avsnitt 5.1; kilder/forskningsmetode.md – cheat sheet, del 6