Omtolkning og undertrykking: to reguleringsstrategier sammenliknet

De to strategiene Gross er mest kjent for, griper inn på hvert sitt sted i forløpet. Figuren sammenlikner hva de gjør, når de virker og hva kilden sier om effekten.

Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-25

Omtolkning og undertrykking: to reguleringsstrategier sammenliknet
De to strategiene Gross er mest kjent for, griper inn på hvert sitt sted i forløpet. Figuren sammenlikner hva de gjør, når de virker og hva kilden sier om effekten.

Hva viser visualet?

Kognitiv omtolkning er å endre måten man forstår en situasjon på — for eksempel fra «dette går galt» til «dette er en utfordring». Kilden beskriver omtolkning som ofte en effektiv reguleringsstrategi, fordi den påvirker følelsen før den blir for sterk. Den griper inn i vurderingen, altså tidlig i forløpet.

Undertrykking er å skjule eller holde tilbake uttrykket for en følelse. Den griper inn sent, på selve uttrykket. Kilden beskriver at undertrykking kan fungere sosialt på kort sikt, men at den også kan være krevende og mindre effektiv enn omtolkning. Merk at dette er en beskrivelse av hva forskningen finner om mekanismene, ikke en anbefaling til den enkelte. På eksamen er omtolkning et sterkt begrep å bruke, fordi det viser koblingen mellom følelser, tanker og mestring.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

  1. 1. Ett felles forløp. Begge strategiene virker på det samme forløpet.
  2. 2. Tidlig og virksom. Omtolkning treffer vurderingen før følelsen vokser seg sterk.
  3. 3. Sent og kostbart. Undertrykking treffer bare uttrykket, og krever innsats.

Nøkkelbegreper

  • kognitiv omtolkning
  • undertrykking
  • James Gross
  • følelsesregulering
  • mestring

På prøve og muntlig

Oppgave: Sammenlikn kognitiv omtolkning og undertrykking som reguleringsstrategier. Svar: Kognitiv omtolkning er å endre måten man forstår en situasjon på, for eksempel å tenke «dette er en utfordring» framfor «dette går galt». Strategien griper inn i vurderingen, altså tidlig i forløpet, og beskrives som ofte effektiv nettopp fordi den påvirker følelsen før den blir for sterk. Undertrykking er å skjule eller holde tilbake uttrykket for en følelse, for eksempel å holde ansiktet nøytralt selv om irritasjonen er der. Den griper inn sent, på uttrykket, etter at følelsen allerede er i gang. Undertrykking kan fungere sosialt på kort sikt, men beskrives som krevende og mindre effektiv enn omtolkning. Forskjellen i tidspunkt for inngrep er en viktig del av forklaringen på forskjellen i effekt.

Kildegrunnlag

kilder/folelser.md — cheat sheet §«Sentrale begreper» (Omtolkning, Undertrykking) og §«Følelsesregulering i praksis»

Relaterte sider

← Tilbake til ifingo