Læring er en relativt varig endring i kunnskap, ferdigheter, opplevelse eller atferd som følger av erfaring. I Psykologi 1 møter du flere teorier som forklarer hvordan læring skjer. Noen legger vekt på koblinger mellom stimuli og responser, andre på konsekvenser, observasjon, tenkning, motivasjon og sosialt samspill.
Denne begrepsguiden forklarer de viktigste ordene du trenger for å analysere læringssituasjoner. Underveis får du eksempler fra skole, hverdag og relasjoner. Målet er at du skal kunne bruke begrepene presist, ikke bare kjenne dem igjen.
Læring
Læring innebærer en endring som varer en viss tid og skyldes erfaring eller øvelse. En midlertidig endring på grunn av trøtthet, sykdom eller rus regnes vanligvis ikke som læring. Modning alene er heller ikke læring, selv om modning kan gjøre ny læring mulig.
Læring kan være bevisst eller ubevisst. Du kan øve målrettet på algebra, men du kan også lære å bli urolig av en lyd som tidligere har blitt fulgt av noe ubehagelig. Læring kan påvirke tanker, følelser, kroppslige reaksjoner og handlinger.
Prestasjon
Prestasjon er det en person viser i en bestemt situasjon. Læring og prestasjon er ikke det samme. En elev kan ha lært stoffet, men prestere svakt på grunn av stress eller søvnmangel. En annen kan prestere godt på en enkel oppgave uten å ha utviklet varig forståelse.
Når du vurderer læring, bør du se etter endring over tid og på tvers av situasjoner. Ett prøveresultat gir begrenset informasjon.