Hvorfor må du kunne kraftbegreper?
Krefter er et hovedtema i Fysikk 1 fordi krefter forklarer hvorfor bevegelse endrer seg. Når noe starter, stopper, svinger, faller eller deformeres, leter fysikeren etter kreftene som virker. For å kunne løse oppgaver må du derfor ha kontroll på begreper som kraft, resultantkraft, masse, tyngde, normalkraft, friksjon, snordrag, elastisk kraft og Newtons lover.
Kraft måles i newton, N. En kraft er en påvirkning som kan endre hastigheten til et objekt eller endre formen på objektet. En bok som ligger på et bord, påvirkes av tyngdekraften nedover og normalkraften oppover. Hvis boka ligger i ro, er resultantkraften null. Det betyr ikke at ingen krefter virker. Det betyr at kreftene balanserer hverandre.
Kraft som vektor
Kraft er en vektor. Det betyr at kraft har både størrelse og retning. I oppgaver er det derfor viktig å tegne kraftpiler. Pilens lengde kan vise størrelsen, og pilens retning viser hvilken vei kraften virker. Hvis du bare skriver tall uten retning, mister du en viktig del av fysikken.
Et kraftdiagram, ofte kalt frilegemediagram, viser alle kreftene som virker på ett valgt objekt. Diagrammet bør ikke vise krefter som objektet selv virker på andre ting. Du isolerer objektet og tegner bare kreftene på dette objektet. Dette er en av de viktigste arbeidsmetodene i mekanikk.
Resultantkraft
Resultantkraft er summen av alle kreftene som virker på et objekt. Den skrives ofte som ΣF. Hvis kreftene virker langs samme linje, kan du legge dem sammen med fortegn. Hvis du velger oppover som positiv retning, får krefter oppover positivt fortegn og krefter nedover negativt fortegn.