Fordommer er et sentralt tema i sosialpsykologien fordi vurderinger av andre mennesker påvirkes av kategorier, gruppetilhørighet, erfaringer, normer og maktforhold. I dagligtale brukes «fordom», «stereotypi» og «diskriminering» ofte som synonymer. I psykologi beskriver de ulike deler av en prosess: tanker, holdninger og handlinger. Presis begrepsbruk gjør det mulig å analysere hvorfor fordommer oppstår, hvordan de opprettholdes, og hva som kan redusere dem.
Denne oversikten er laget for Psykologi 1 på videregående. Du får definisjoner, eksempler og sammenhenger mellom begrepene. Artikkelen kan brukes som grunnlag for caseanalyse og drøfting. Når du senere vil kontrollere misforståelser, kan du lese /ressursbank/artikler/vanlige-feil-i-fordommer.
Fordom
En fordom er en forhåndsvurdering eller holdning til en person basert på personens faktiske eller antatte medlemskap i en gruppe. Holdningen kan være negativ, men begrepet kan også omfatte tilsynelatende positive generaliseringer. Det sentrale er at individet vurderes gjennom en kategori før relevante opplysninger om personen er undersøkt.
Fordommer inneholder ofte en kognitiv del, en følelsesmessig del og en handlingsberedskap. En person kan tro at en gruppe har bestemte egenskaper, føle ubehag eller mistillit og være mer tilbøyelig til å holde avstand. Dette betyr ikke at holdningen alltid fører til handling, men den kan påvirke oppmerksomhet, tolkning og beslutninger.