Hvorfor folkerett er viktig
I Politikk og menneskerettigheter på VG3 skal du ikke bare gjengi fakta, men bruke fagbegreper, kilder og eksempler til å analysere makt, rettigheter, konflikt og internasjonalt samarbeid. LK20 legger vekt på kritisk tenkning, faglig presisjon og evnen til å se saker fra flere perspektiver. Derfor bør en god artikkel eller besvarelse både forklare begreper, vise hvordan de brukes i virkelige situasjoner, og drøfte hvilke verdier og interesser som står mot hverandre. Denne ifingo-artikkelen kan brukes sammen med andre ressurser i /ressursbank/artikler/ når du øver til prøve, heldagsprøve eller muntlig eksamen.
Folkerett er reglene som gjelder mellom stater og andre internasjonale aktører. Temaet er sentralt i Politikk og menneskerettigheter fordi det viser hvordan verdenssamfunnet forsøker å skape orden i et internasjonalt system uten én verdensregjering. Stater er suverene, men de er samtidig bundet av avtaler, sedvanerett, menneskerettigheter og regler for krig og fred. Folkeretten handler derfor om spenningen mellom statlig selvbestemmelse og internasjonale forpliktelser.
For elever er folkerett ofte krevende fordi mange begreper ligner på hverandre: suverenitet, traktat, konvensjon, sedvanerett, jurisdiksjon, menneskerettigheter, humanitærrett, krigsforbrytelse, folkemord, selvforsvar og sikkerhetsråd. En god besvarelse bruker begrepene presist og viser hvordan de henger sammen.
Folkerett
Folkerett er det samlede regelverket som regulerer forholdet mellom stater, internasjonale organisasjoner og i noen tilfeller individer. Folkeretten bygger på avtaler, sedvanerett og generelle rettsprinsipper. Den skiller seg fra nasjonal rett fordi det ikke finnes én global statsmakt som alltid kan håndheve reglene. Likevel har folkeretten betydning fordi stater ønsker legitimitet, forutsigbarhet, samarbeid og anerkjennelse.
Suverenitet
Suverenitet betyr at staten har øverste myndighet over sitt territorium og sin befolkning. I folkeretten er suverenitet et grunnprinsipp. Stater skal i utgangspunktet ikke blande seg inn i andre staters indre anliggender. Samtidig er suverenitet ikke absolutt. Stater kan binde seg gjennom avtaler, og grove brudd på menneskerettigheter, krigsforbrytelser eller trusler mot internasjonal fred kan utløse internasjonal reaksjon. Derfor er suverenitet både et vern og et ansvar.