Magnetisk fluks er et nøkkelbegrep i Fysikk 2 fordi det binder sammen magnetiske felt, geometri og elektromagnetisk induksjon. Mange oppgaver om Faradays lov blir enkle når du først beskriver fluksen riktig. Andre oppgaver blir vanskelige nettopp fordi vinkelen, arealet eller fortegnet behandles uklart.
Denne artikkelen forklarer de viktigste begrepene du trenger for å arbeide sikkert med magnetisk fluks. Målet er at du skal kunne lese en figur, velge riktig flate, beregne fluksen, forstå hva fortegnet betyr og koble fluksendring til indusert spenning.
Magnetfelt og magnetisk flukstetthet
Et magnetfelt er et område der magnetiske krefter kan virke på magneter, strømførende ledere og ladde partikler i bevegelse. Magnetfeltet beskrives med vektoren B, som kalles magnetisk flukstetthet.
Flukstettheten måles i tesla (T). Fordi B er en vektor, har den både størrelse og retning. I figurer tegnes feltet ofte med piler. Et kryss kan markere at feltet går inn i arket, mens en prikk kan markere at feltet går ut av arket.
Det er viktig å skille mellom flukstetthet og fluks:
- B beskriver feltet i et punkt eller område.
- Φ beskriver hvor mye av feltet som går gjennom en valgt flate.
En stor B-verdi gir ikke automatisk stor fluks. Fluksen avhenger også av arealet og orienteringen til flaten.
Flate og areal
Magnetisk fluks defineres gjennom en flate. I skoleoppgaver er flaten ofte området inni en lederløkke eller en spolevinding. Arealet betegnes med A og må oppgis i kvadratmeter.