Kort forklart
Regjeringen er den utøvende statsmakten i Norge. Det betyr at regjeringen leder den daglige styringen av staten, foreslår politiske tiltak, forbereder saker for Stortinget og sørger for at lover og budsjettvedtak blir gjennomført. Statsministeren leder regjeringen, mens statsrådene har ansvar for hvert sitt departement eller politikkområde. I samfunnskunnskap er regjeringen et sentralt tema fordi den viser hvordan demokratiske vedtak blir omsatt til praktisk politikk, forvaltning, prioriteringer og beslutninger som påvirker hverdagen til innbyggerne.
Regjeringen kan virke som den mektigste aktøren i politikken fordi den ofte legger fram forslag, møter pressen og leder departementene. Likevel styrer den ikke alene. Norge er et parlamentarisk demokrati. Det betyr at regjeringen må ha Stortingets tillit. Stortinget vedtar lover, bestemmer statsbudsjettet og kontrollerer regjeringen. Derfor må et godt svar alltid forklare forholdet mellom regjeringen og Stortinget, ikke bare beskrive regjeringen isolert.
Du kan lese mer om nærliggende temaer i ifingo-artikler som /ressursbank/artikler/stortinget-forklart-enkelt, /ressursbank/artikler/demokrati-forklart-enkelt, /ressursbank/artikler/maktfordeling-forklart-enkelt og /ressursbank/artikler/samfunnskunnskap-eksamen.
Oppgaver med løsningsforslag
Oppgave 1: Forklar regjeringens rolle
Oppgave: Forklar hva det betyr at regjeringen er den utøvende statsmakten i Norge.
Løsningsforslag: Regjeringen er den utøvende statsmakten fordi den leder den daglige styringen av staten. Den foreslår politikk, leder departementene og sørger for at lover og budsjettvedtak blir gjennomført. Statsministeren leder regjeringen, mens statsrådene har ansvar for ulike departementer. Et godt svar bør også forklare at regjeringen ikke styrer alene. Stortinget vedtar lover og budsjett, og regjeringen må ha Stortingets tillit.
Oppgave 2: Bruk et eksempel fra skolepolitikk
Oppgave: Vis med et eksempel hvordan regjeringen kan påvirke skolepolitikken.
Løsningsforslag: Regjeringen kan foreslå endringer i skolepolitikken, for eksempel endringer i vurdering, eksamen, fraværsregler eller finansiering. Kunnskapsdepartementet kan utrede saken og sende forslag på høring. Dersom endringen krever lovvedtak eller penger, må saken behandles av Stortinget. Hvis Stortinget vedtar forslaget, må regjeringen sørge for gjennomføring gjennom departementer, direktorater og regelverk. Eksemplet viser forskjellen mellom å foreslå, vedta og gjennomføre politikk.