Du lærer kildebruk best når du øver på konkrete valg: Hva må ha henvisning? Når passer et direkte sitat? Hvordan skriver du en parafrase uten å kopiere setningsbygningen? Og hvordan vurderer du om en kilde er sterk nok til å støtte en påstand? Oppgavene nedenfor trener nettopp disse ferdighetene.
Arbeid gjerne i denne rekkefølgen: Løs oppgaven uten å se på forslaget, sammenlign svaret ditt med løsningsforslaget, og skriv til slutt én setning om hva du vil forbedre. Flere guider til skriving og norskeksamen finner du i ifingos ressursbank.
Oppgave 1: Hva trenger kildehenvisning?
Les setningene og avgjør hvilke som trenger en kilde.
A. Henrik Ibsen skrev Et dukkehjem.
B. I denne analysen vil jeg undersøke hvordan Nora utvikler seg gjennom stykket.
C. En undersøkelse viser at 72 prosent av elevene bruker kunstig intelligens i skolearbeid.
D. Kontrasten mellom den hyggelige julefeiringen og Noras uro skaper en spent stemning.
E. Realismen vokste fram i Europa på 1800-tallet og la vekt på samfunnsproblemer.
Løsningsforslag
A trenger vanligvis en kilde dersom opplysningen brukes som faktainformasjon, selv om den er godt kjent. I en tekst om selve verket kan bibliografiske opplysninger også framgå i innledningen eller kildelisten.
B trenger ikke kilde. Dette er elevens egen avgrensning og plan.
C trenger alltid en presis kilde. Tallet må kunne kontrolleres, og leseren må få vite hvem som gjennomførte undersøkelsen, når den ble gjennomført og hvem som deltok.