Argumenttyper er ulike måter å begrunne en påstand på. Når du kjenner flere argumenttyper, blir det lettere å skrive variert og presist. Du kan bruke fakta, verdier, eksempler, årsaker, konsekvenser eller eksperter for å støtte synspunktet ditt.
I norsk er argumenttyper nyttige i debattinnlegg, drøftende tekster, retorisk analyse og muntlige presentasjoner. De hjelper deg å se hvordan argumentasjon er bygd opp.
Denne artikkelen forklarer de vanligste argumenttypene, viser eksempler og gir deg modellavsnitt du kan bruke som støtte.
Hva er argumenttyper?
Argumenttyper er kategorier av begrunnelser. De sier noe om hva argumentet bygger på. Et faktaargument bygger på fakta. Et verdiargument bygger på verdier. Et ekspertargument bygger på autoritet eller fagkunnskap.
Å kjenne argumenttyper hjelper deg både når du skriver egne tekster og når du analyserer andres tekster. Du kan lettere forklare hvordan avsenderen prøver å overbevise mottakeren.
Faktaargument
Et faktaargument bruker fakta, tall, forskning eller dokumentasjon. Det styrker ofte logos fordi argumentet virker saklig og etterprøvbart.
Undersøkelser viser at mange ungdommer sover mindre enn anbefalt. Derfor bør skolen ta søvn og læring mer på alvor.
Faktaargumenter er sterke når faktaene er relevante og troverdige. De er svakere hvis kilden er uklar eller tallet ikke egentlig støtter påstanden.
Verdiargument
Et verdiargument bygger på verdier som rettferdighet, frihet, trygghet, ansvar eller fellesskap. Slike argumenter kan være sterke fordi de viser hvorfor saken betyr noe.
Alle elever bør få like muligheter til å lykkes, uansett hvor mye hjelp de får hjemme. Derfor bør skolen gi tydeligere støtte til leksearbeid.
Verdiargumenter kan styrke patos, men de bør forklares konkret. Det holder ikke å skrive at noe er rettferdig uten å vise hvorfor.
Årsaksargument
Et årsaksargument forklarer at noe fører til noe annet. Det viser sammenheng mellom årsak og konsekvens.
Når elever får varsler på mobilen gjennom timen, blir konsentrasjonen ofte brutt. Derfor kan tydeligere mobilregler gi bedre arbeidsro.
Årsaksargumenter er nyttige, men de må være rimelige. Ikke påstå at én ting alltid fører til en annen hvis sammenhengen er mer komplisert.
Konsekvensargument
Et konsekvensargument peker på hva som kan skje hvis vi gjør eller ikke gjør noe. Det kan brukes både positivt og negativt.
Hvis skolen trener muntlige ferdigheter gradvis, kan flere elever tørre å delta. Hvis muntlig vurdering bare skjer som store presentasjoner, kan mange bli mer usikre.