Forskning · Psykologi VGS Klassiske studier i psykologi du må kunne Åtte eksperimenter som formet faget – fra Milgram og Asch til Bandura og Loftus. For hver studie får du hva som skjedde, hva forskerne fant, hvilken kritikk den har fått, og de etiske spørsmålene. Akkurat det sensor vil høre på muntlig. Klassiske…
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-03
Forskning · Psykologi VGS
Åtte eksperimenter som formet faget – fra Milgram og Asch til Bandura og Loftus. For hver studie får du hva som skjedde, hva forskerne fant, hvilken kritikk den har fått, og de etiske spørsmålene. Akkurat det sensor vil høre på muntlig.
Klassiske studier er ryggraden i psykologifaget. På muntlig eksamen holder det ikke å gjengi hva som skjedde – du må også kunne vurdere studien: Hva er funnet verdt? Kan vi stole på det? Var det etisk forsvarlig? Bruk strukturen hva skjedde → funn → kritikk → etikk på hver studie, så har du et ferdig vurderingsgrep.
Rask huskelisteLittle Albert (betinget frykt) · Asch (konformitet) · Milgram (lydighet) · Bandura (observasjonslæring) · Stanford-fengselet (roller) · Piaget (tenkning i stadier) · Ainsworth (tilknytning) · Loftus (minnets upålitelighet).
Hva skjedde: Et lite barn («Albert») ble vist en hvit rotte samtidig som forskerne lagde en høy, skremmende lyd. Etter flere gjentakelser begynte barnet å bli redd for rotta alene.
Funn: Frykt kan læres gjennom klassisk betinging, og den kan spre seg (generaliseres) til lignende ting – Albert ble også redd for andre hvite, lodne objekter.
Kritikk: Bare ett forsøksperson, ingen kontroll, og resultatene er aldri blitt skikkelig gjentatt. Vanskelig å generalisere fra ett barn.
Etikk: Forskerne fremkalte frykt hos et spedbarn uten samtykke, og barnet ble aldri «av-betinget». Et slikt forsøk ville vært utenkelig i dag.
Hva skjedde: Deltakere skulle si hvilken av tre linjer som var like lang som en referanselinje – en svært enkel oppgave. Men de satt i en gruppe med skuespillere som med vilje svarte feil.
Funn: Mange bøyde av for gruppen og svarte feil selv om de så det riktige svaret. Rundt tre av fire deltakere konformerte minst én gang.
Kritikk: Kunstig oppgave, og forsøket ble gjort på menn i USA på 1950-tallet – en tid og kultur med sterkt gruppepress. Resultatene kan være tids- og kulturbestemte.
Etikk: Mild form for villedning (deltakerne visste ikke at de andre var skuespillere), men liten risiko for skade.
Hva skjedde: Deltakere ble bedt av en forsker om å gi en annen person stadig sterkere elektriske støt som «straff» ved feil svar. Støtene var ikke ekte, men deltakerne trodde de var det.
Funn: Et flertall (rundt 65 %) fortsatte helt til høyeste nivå fordi en autoritet ba dem om det. Vanlige mennesker kan påføre andre skade når de adlyder.
Kritikk: Diskutert om situasjonen var realistisk, og om deltakerne egentlig trodde fullt på støtene. Likevel er hovedfunnet gjentatt i nyere varianter.
Etikk: Sterk påkjenning og villedning. Studien er et hovedeksempel i debatten om forskningsetikk og informert samtykke.
Hva skjedde: Barn så en voksen oppføre seg aggressivt mot en oppblåsbar dukke (Bobo). Etterpå fikk barna være alene med dukken.
Funn: Barna hermet etter den voksne og var mer aggressive mot dukken. Atferd – også aggresjon – kan læres ved å observere andre (sosial læring).
Kritikk: Kunstig lab-situasjon, og målte bare atferd like etterpå. En Bobo-dukke er dessuten laget for å bli slått, så «aggresjonen» kan være tvilsom.
Etikk: Barn ble bevisst eksponert for aggressive modeller, noe som kan påvirke dem.
Hva skjedde: Studenter ble tilfeldig fordelt som «fanger» og «vakter» i et liksom-fengsel. Forsøket skulle vare i to uker, men ble avbrutt etter seks dager.
Funn: «Vaktene» ble stadig mer kontrollerende og «fangene» passive og stresset. Zimbardo tolket det som at situasjonen og rollene styrte atferden.
Kritikk: Sterkt kritisert i ettertid. Deltakerne kan ha spilt forventede roller, vaktene ble til dels instruert, og det var ikke et ekte kontrollert eksperiment. Nyere gjennomganger setter spørsmålstegn ved konklusjonene.
Etikk: Alvorlig psykisk belastning, og forskeren var selv «fengselsdirektør» – noe som svekket kontrollen og deltakernes vern.
Hva skjedde: Gjennom systematisk observasjon av barn studerte Piaget hvordan tenkningen utvikler seg. Han beskrev fire stadier, fra det sansemotoriske til det formelt-operasjonelle.
Funn: Barn tenker kvalitativt annerledes enn voksne, og forståelsen utvikler seg trinnvis – for eksempel objektpermanens og forståelse av mengde (konservasjon).
Kritikk: Piaget undervurderte trolig hva små barn kan, stadiene er mindre faste enn han mente, og utviklingen varierer mer mellom kulturer.
Etikk: I hovedsak observasjon med få etiske problemer, men små utvalg (delvis egne barn) svekker generaliserbarheten.
Hva skjedde: Små barn ble observert i en serie korte situasjoner der omsorgspersonen forlot og kom tilbake til rommet. Forskerne så på hvordan barnet reagerte.
Funn: Barn viste ulike tilknytningsmønstre – trygt, unnvikende og ambivalent (senere også desorganisert) – knyttet til hvor sensitiv omsorgspersonen var.
Kritikk: Bygger på vestlige normer for «riktig» tilknytning, og lab-situasjonen er kunstig. Mønstrene tolkes ulikt i ulike kulturer.
Etikk: Det å skille barn fra omsorgspersonen, selv kort, gir mild stress – noe som må veies opp mot kunnskapen man får.
Hva skjedde: Deltakere så film av en bilulykke og fikk etterpå ledende spørsmål. Ordvalget i spørsmålet ble endret – for eksempel «smalt sammen» mot «traff».
Funn: Spørsmålsformuleringen påvirket hva folk «husket», som hvor fort bilene kjørte. Minnet er rekonstruktivt og kan formes i ettertid – derfor er vitneutsagn ofte upålitelige.
Kritikk: Lab-oppgaver med film er ikke det samme som ekte, følelsesladde hendelser. Hvor mye funnene gjelder traumatiske minner, er omdiskutert.
Etikk: Å plante falske eller forvrengte minner reiser spørsmål, men risikoen i disse forsøkene var lav.
At vanlige mennesker er villige til å skade andre når en autoritet ber dem om det. Rundt 65 % gikk helt til høyeste «støtnivå».
Fordi det ikke var et skikkelig kontrollert eksperiment: vaktene ble delvis styrt, forskeren deltok selv, og deltakerne kan ha spilt forventede roller. Nyere gjennomganger svekker konklusjonene.
Little Albert, Milgram og Stanford-fengselet. Alle tre påførte deltakerne belastning, og ingen av dem ville blitt godkjent etter dagens etiske retningslinjer.