Psykologiske perspektiver: de seks hovedretningene

Sammenligning · Psykologi VGS

Psykologiske perspektiver: de seks hovedretningene

Biologisk, behavioristisk, kognitivt, psykodynamisk, humanistisk og sosiokulturelt – seks måter å forklare det samme mennesket på. Her er kjernen i hver retning, de sentrale forskerne, og styrkene og svakhetene du trenger på muntlig eksamen.

Et psykologisk perspektiv er en bestemt måte å forklare tanker, følelser og atferd på. Hvert perspektiv legger vekt på ulike årsaker, og derfor gir de ulike svar på det samme spørsmålet. Spør du hvorfor en elev gir opp en vanskelig oppgave, vil de seks retningene peke på helt forskjellige forklaringer: hjernekjemi, manglende belønning, negative tanker, en ubevisst konflikt, lav selvfølelse eller press fra miljøet.

Det viktigste poenget – og det sensor lytter etter på muntlig – er at perspektivene som regel utfyller hverandre mer enn de utelukker hverandre. Et modent svar bruker flere perspektiver på samme fenomen og veier dem mot hverandre, i stedet for å låse seg til ett.

Rask oversikt

Perspektiv	Hva styrer mennesket?	Sentrale forskere
Biologisk	Hjerne, gener, hormoner, signalstoffer	Sperry, Gazzaniga
Behavioristisk	Læring gjennom belønning og straff	Pavlov, Watson, Skinner
Kognitivt	Tankeprosesser: persepsjon, minne, tolkning	Neisser, Beck, Loftus
Psykodynamisk	Det ubevisste og tidlige erfaringer	Freud, Erikson
Humanistisk	Fri vilje, vekst og selvrealisering	Maslow, Rogers
Sosiokulturelt	Kultur, samfunn og menneskene rundt oss	Vygotskij, Bronfenbrenner

1. Det biologiske perspektivet

Det biologiske perspektivet forklarer tanker, følelser og atferd ut fra kroppen: hjernen, nervesystemet, hormonene, genene og signalstoffene. Når noe endrer seg i atferden, leter dette perspektivet etter en fysisk årsak – for eksempel lav aktivitet i et signalstoff, en hormonell endring eller en arvelig sårbarhet. Spørsmål som «hva skjer i hjernen når vi blir redde?» hører hjemme her.

Kjernebegreper: nevroner, signalstoffer (f.eks. dopamin, serotonin), hormoner, arv, det limbiske systemet.

Sentrale forskere: Roger Sperry og Michael Gazzaniga (forskning på de to hjernehalvdelene).

Styrker
Bygger på målbare data og biologi. Forklarer godt sammenhengen mellom kropp og psyke, og gir grunnlag for medisinsk behandling. Svakheter
Kan bli reduksjonistisk – «alt sitter i hjernen». Tar lite hensyn til tanker, fri vilje og miljø.

2. Det behavioristiske perspektivet

Behaviorismen konsentrerer seg om det vi kan observere utenfra: atferd. Tanken er at atferd læres gjennom erfaring – via betingede koblinger, belønning og straff. Det indre, som tanker og følelser, ble lenge holdt utenfor fordi det ikke kan måles direkte. Perspektivet ga psykologien strenge, etterprøvbare metoder og står sterkt i forklaringen av hvordan vaner og reaksjoner dannes.

Kjernebegreper: klassisk betinging, operant betinging, forsterkning, straff, stimulus og respons.

Sentrale forskere: Ivan Pavlov, John B. Watson, B.F. Skinner.

Styrker
Svært etterprøvbart og praktisk. Brukes i atferdsterapi, læring og endring av vaner. Svakheter
Overser tanker, følelser og fri vilje. Mye av forskningen er gjort på dyr, og mennesket ses som passivt.

3. Det kognitive perspektivet

Det kognitive perspektivet studerer prosessene mellom det vi sanser og det vi gjør: oppmerksomhet, persepsjon, hukommelse, tenkning og problemløsning. En vanlig sammenligning er hjernen som en informasjonsbearbeider – vi tar inn informasjon, tolker den og handler ut fra tolkningen. At det er tolkningen, ikke hendelsen i seg selv, som styrer reaksjonen, er en sentral idé, blant annet i kognitiv terapi.

Kjernebegreper: persepsjon, oppmerksomhet, skjema, tolkning, automatiske tanker.

Sentrale forskere: Ulric Neisser, Aaron Beck, Elizabeth Loftus.

Styrker
Forklarer indre prosesser presist, og lar seg undersøke vitenskapelig. Står sterkt i moderne psykologi og terapi. Svakheter
Kan undervurdere følelser, kropp og sosialt miljø. «Hjernen som datamaskin» er en forenkling.

4. Det psykodynamiske perspektivet

Med utgangspunkt i Sigmund Freuds arbeid legger dette perspektivet vekt på det ubevisste – ønsker, konflikter og minner vi ikke er klar over, men som likevel påvirker oss. Tidlige barndomserfaringer regnes som spesielt viktige for hvordan vi blir som voksne. Perspektivet har vært enormt innflytelsesrikt, særlig på terapi og forståelsen av forsvarsmekanismer.

Kjernebegreper: det ubevisste, detet/jeget/overjeget, forsvarsmekanismer, barndommens betydning.

Sentrale forskere: Sigmund Freud, Erik H. Erikson.

Styrker
Retter søkelys på det ubevisste og tidlige erfaringer. La grunnlaget for moderne psykoterapi. Svakheter
Vanskelig å teste vitenskapelig. Bygger mye på enkelttilfeller og kan ikke etterprøves direkte.

5. Det humanistiske perspektivet

Som en reaksjon på både psykodynamikk og behaviorisme satte humanistene mennesket selv i sentrum. De fremhevet fri vilje, vekst og behovet for å realisere sitt potensial. Mennesket ses som aktivt og målrettet – ikke styrt av drifter eller belønning alene. Begreper som selvrealisering og betingelsesløs positiv aktelse kommer herfra.

Kjernebegreper: selvrealisering, behovshierarki, det hele mennesket, empati og aktelse.

Sentrale forskere: Abraham Maslow, Carl Rogers.

Styrker
Positivt og helhetlig menneskesyn. Vektlegger mening, ansvar og vekst. Har preget rådgivning og terapi. Svakheter
Vage, lite målbare begreper. Vanskelig å forske på, og kan virke for optimistisk.

6. Det sosiokulturelle perspektivet

Dette perspektivet vektlegger hvordan kultur, samfunn og menneskene rundt oss former tanker og atferd. Vi forstås ikke isolert, men som en del av et sosialt fellesskap med normer, roller og forventninger. Læring og utvikling skjer i samspill med andre – ikke bare inni det enkelte hodet.

Kjernebegreper: kultur, sosialisering, roller, normer, den nærmeste utviklingssonen.

Sentrale forskere: Lev Vygotskij, Urie Bronfenbrenner.

Styrker
Tar miljø og kultur på alvor. Forklarer hvorfor samme atferd tolkes ulikt i ulike samfunn. Svakheter
Kan undervurdere biologi og individuelle forskjeller. Vanskelig å skille kulturens virkning fra andre årsaker.

Slik bruker du perspektivene på muntlig eksamen

Psykologi er et muntlig fag. Sensor er ute etter at du kan sammenligne og vurdere, ikke ramse opp. Bruk dette taleopplegget:

1. Velg ett konkret eksempel (f.eks. en ungdom med skolevegring).
2. Forklar eksempelet fra minst tre perspektiver.
3. Pek på hva hvert perspektiv ser – og hva det overser.
4. Vis at de utfyller hverandre, og foreslå en helhetlig forståelse.
5. Avslutt med en kort vurdering: hvilket perspektiv forklarer mest her, og hvorfor?

Folk spør også

Hva er et psykologisk perspektiv?

Et psykologisk perspektiv er en bestemt måte å forklare tanker, følelser og atferd på. Hvert perspektiv vektlegger ulike årsaker, og gir derfor ulike forklaringer på det samme fenomenet.

Hvor mange hovedperspektiver finnes det?

I norsk videregående regner vi vanligvis med seks: det biologiske, behavioristiske, kognitive, psykodynamiske, humanistiske og sosiokulturelle perspektivet.

Hva er forskjellen på det biologiske og det behavioristiske perspektivet?

Det biologiske perspektivet forklarer atferd ut fra kroppen – hjerne, gener og hormoner. Det behavioristiske forklarer atferd ut fra læring i miljøet, gjennom belønning og straff. Det ene ser innover i kroppen, det andre utover mot omgivelsene.

Hvilket perspektiv er riktig?

Ingen av dem er «riktigst» alene. De belyser ulike sider av mennesket, og en god psykologisk forståelse kombinerer flere perspektiver.

Se også i andre fag

Perspektivene henger sammen med flere fag på ifingo: …