Begrepsordbok i psykologi

Begrepsordbok psykologi VGS - 381 begreper | ifingo Søk i begrepsordboken #ABCDFEGHIJKLMNOPRSTUVWYÅ

Fagspråket som gjør psykologi tydeligere.

Begrepene hjelper deg å forklare tanker, følelser, atferd, læring, utvikling, personlighet og psykisk helse. Les definisjonen, lag et eksempel, og bruk begrepet i en kort forklaring med egne ord.

Eksamenstips: Et sterkt psykologisvar definerer begrepet presist, kobler det til teori eller perspektiv, og viser hvordan det kan brukes til å forstå en konkret situasjon.

381 av 381 begreper vises.

Ingen treff. Prøv et annet begrep, navn, teori eller stikkord. #ABCDEFGHIJKLMNOPRSTUVWYÅ # 1 begrep

1879

Året psykologien ble en egen vitenskap (Wundts laboratorium i Leipzig).

A 25 begrep

Abstinenser

Ubehag som oppstår når et stoff uteblir.

Adaptivt

Noe som økte sjansen for overlevelse og reproduksjon.

Adrenalin

Hormon fra binyrene som gir rask kroppslig alarmreaksjon.

Ainsworth

Studerte tilknytningsmønstre i fremmedsituasjonen.

Akson

Den lange tråden som sender signalet videre fra nevronet.

Aktiv gjenhenting

Å teste seg selv uten å se svaret – fester kunnskap sterkt.

Akutt stress

Kortvarig stress som ofte er nyttig og skjerpende.

Altruisme

Å hjelpe andre på egen bekostning; forklares bl.a. via slekt og gjensidighet.

Amygdala

Del av limbiske system; avgjørende for frykt og raske følelser.

Ansvarspulverisering

At ingen føler ansvar når det er delt på alle.

Antonovsky

Utviklet salutogenese og opplevelse av sammenheng (OAS).

Anvendt psykologi

Psykologisk kunnskap brukt i praksis og yrker.

Arbeidsminne

Aktivt «arbeidsbord» der vi holder og bearbeider informasjon.

Arv

Det vi får gjennom genene fra foreldrene.

Arv og miljø

Evolusjonære mekanismer samarbeider med miljø; ikke enten–eller.

Arv og miljø i intelligens

Intelligens springer ut av samspill mellom arv og miljø.

Arv og miljø i personlighet

Personlighet springer ut av samspill mellom arv og miljø.

Arv–miljø-samspill

At arv og miljø virker sammen, ikke som motsetninger.

Atferd

Alt et menneske gjør som kan observeres utenfra.

Atferdsuttrykk

Det andre kan se: ansikt, kroppsspråk, handling.

Attribusjon

Hvordan vi forklarer atferd – indre (person) eller ytre (situasjon).

Autonome nervesystem

Styrer det vi ikke kontrollerer bevisst, som hjerterytme.

Autonomi

Å oppleve medbestemmelse og handle ut fra egen vilje.

Avhengig variabel

Det forskeren måler virkningen på.

Avhengighet

Når bruk går fra valg til opplevd nødvendighet.

B 20 begrep

Bagatellisering

Å gjøre et problem mindre enn det er.

Bandura

Står bak begrepet mestringsforventning (self-efficacy).

Bearbeiding

Å veksle mellom å kjenne på smerten og ta pauser fra den.

Bearbeidingsfasen

Reaksjonene avtar; man begynner å akseptere og finne mening.

Begrep

Kategori vi tenker med, som ordner verden.

Begripelighet

At det som skjer er forståelig og gir mening.

Behaviorisme

Retning som forklarer atferd som lært gjennom belønning og straff.

Behavioristisk perspektiv

Atferd læres gjennom belønning og straff.

Bekreftelsesfellen

Å se etter det som bekrefter det vi alt tror.

Belastning vs ressurser

Utfallet avhenger av forholdet mellom disse.

Belønning

Ytre forsterkning som kan svekke indre motivasjon hvis den dominerer.

Belønningssystemet

Hjernens system som bruker dopamin for å belønne nyttig atferd.

Beskyttelsesfaktor

Forhold som styrker resiliens, f.eks. en trygg relasjon.

Betinging

Læring der en respons knyttes til et stimulus (klassisk eller operant).

Binet

Laget de første moderne intelligenstestene.

Biologisk perspektiv

Forklarer atferd ut fra hjerne, gener og hormoner.

Biopsykososial forståelse

Avhengighet som samspill mellom biologi, psykologi og sosiale forhold.

Bottom-up-prosessering

Tolkning som starter i selve sanseinntrykket og bygges opp.

Bowlby

Mente tilknytning er medfødt og livsviktig.

Bærekraftige valg

Valg som tar hensyn til miljø og framtidige generasjoner.

C 3 begrep

Cannon-Bard-teorien

Kroppslig reaksjon og følelse skjer samtidig.

Chunking

Å gruppere informasjon i meningsfulle biter for å huske mer.

Cocktailparty-effekten

Å følge én samtale, men fange opp eget navn i støy.

D 12 begrep

Darwin

Grunnla teorien om naturlig seleksjon.

Deci og Ryan

Utviklet selvbestemmelsesteorien.

Dempende stoff

Rusmiddel som bremser aktivering, som alkohol.

Den nærmeste utviklingssonen

Det eleven klarer med hjelp, men ikke alene (Vygotskij).

Dendritt

Utløper på nevronet som tar imot signaler.

Det ubevisste

Tanker og drifter vi ikke er klar over, men som påvirker oss.

Determinisme

Tanken om at biologi (eller annet) fullstendig bestemmer atferd.

Detet (id)

Medfødte drifter som vil ha behov tilfredsstilt med en gang.

Disposisjon

En arvet tilbøyelighet som utløses og formes av miljøet.

Dopamin

Signalstoff knyttet til belønning og motivasjon.

Dybdestrategi

Å forstå, forklare med egne ord og knytte til annet.

Dyp bearbeiding

Å bearbeide mening og knytte til det man kan – gir bedre minne.

F 28 begrep

Forsvarsmekanisme (følelser)

Ubevisst måte å beskytte seg mot ubehagelige følelser.

Falske minner

Minner om noe som ikke skjedde, kan plantes (Loftus).

Fastlåsthet

Når reaksjonene blir værende og utvikler seg til vansker.

Femfaktormodellen

Big Five: de fem hoveddimensjonene i personlighet.

Figur og grunn

At vi skiller det vi fokuserer på, fra bakgrunnen.

Flerlagermodellen

Atkinson og Shiffrins modell: sensorisk, korttids- og langtidsminne.

Flynn-effekten

At gjennomsnittlig IQ har steget over generasjoner.

Fordelt repetisjon

Å repetere med mellomrom over tid – mer effektivt enn skippertak.

Forebygging av stress

Søvn, fysisk aktivitet, sosial støtte, mening og realistisk tenkning.

Forklare vs forsvare

Å forklare en atferd evolusjonært rettferdiggjør den ikke.

Fornektelse

Å skyve ubehagelig informasjon bort.

Forpliktelse

Å binde seg til verdier/mål i identitetsutviklingen.

Forskningsetikk

Regler som beskytter dem som deltar i forskning.

Forskningsmetode

Den systematiske framgangsmåten for å samle inn og vurdere kunnskap.

Forsterkning

Konsekvens som øker sjansen for at atferd gjentas.

Forsvarsmekanisme

Ubevisst strategi som beskytter mot angst.

Fortrengning

Å skyve ubehagelige tanker ut av bevisstheten.

Frankl

Vektla mening som ressurs i møte med lidelse (logoterapi).

Frontallappen

Fremre del av hjernebarken; planlegging, vurdering og impulskontroll.

Frykttilpasning

Vi lærer lett å frykte gamle farer (slanger), ikke nye (biler).

Funksjon

Den oppgaven en mekanisme en gang løste for overlevelse/reproduksjon.

Funksjon av følelser

Raske handlingsprogrammer og sosiale signaler.

Fysiologisk aktivering

Kroppslig del av en følelse, som høy puls.

Fysisk avhengighet

Kroppen har tilpasset seg og gir abstinenser uten stoffet.

Følelse (emosjon)

Kort, intens reaksjon på noe som betyr noe for oss.

Følelser og psykisk helse

God regulering beskytter; vansker øker sårbarhet.

Følelsesregulering

Å påvirke hvilke følelser man har og hvordan de uttrykkes.

Førsteinntrykk

Rask, seig vurdering dannet på sekunder.

E 14 begrep

Ekman

Forsker som fant universelle ansiktsuttrykk for grunnfølelser.

Eksperiment

Kontrollert metode for å undersøke årsak og virkning.

Eksplisitt minne

Bevisst minne man kan sette ord på (episodisk og semantisk).

Ekstroversjon

…