Forskningsmetode og kildekritikk i psykologi

Metode · Psykologi VGS

Forskningsmetode og kildekritikk i psykologi

Slik blir psykologisk kunnskap til – og slik vurderer du om en kilde holder. Kvantitativ og kvalitativ metode, reliabilitet, validitet, etikk og seks studier vurdert.

Forskning og kildekritikk er hjertet av psykologifaget, og et nesten sikkert tema på muntlig. Du må kunne forklare hvordan psykologisk kunnskap blir til, og vurdere om en kilde holder.

Kvantitativ og kvalitativ metode

Kvantitativ metode gir tall som kan telles og sammenlignes – for eksempel en spørreundersøkelse med mange svar. Den egner seg til å finne mønstre i store grupper. Kvalitativ metode gir tekst og dybde – for eksempel intervjuer – og egner seg når vi vil forstå opplevelser og mening. De svarer på ulike spørsmål og kan kombineres.

Vanlige forskningsmetoder

Eksperiment: forskeren endrer én faktor (uavhengig variabel) og måler effekten på en annen (avhengig variabel), gjerne med kontrollgruppe. Best egnet til å undersøke årsak og virkning. Observasjon: systematisk å se på atferd, i naturlig miljø eller laboratorium. Spørreundersøkelse: mange svarer på de samme spørsmålene – rask datainnsamling fra store grupper. Intervju: går i dybden på én persons tanker og opplevelser. Kasusstudie: grundig undersøkelse av én person eller gruppe over tid – mye dybde, men vanskelig å generalisere.

Reliabilitet, validitet og årsak

Reliabilitet er hvor pålitelig og gjentakbar en måling er. Validitet er om vi faktisk måler det vi tror vi måler. En undersøkelse kan være pålitelig, men likevel måle feil ting. Husk også skillet mellom korrelasjon (to ting opptrer sammen) og kausalitet (det ene forårsaker det andre) – korrelasjon alene beviser ikke årsak.

Forskningsetikk (NESH)

Fordi psykologisk forskning involverer mennesker, gjelder strenge etiske krav:

• Informert samtykke – deltakerne vet hva de er med på og sier ja frivillig.
• Frivillighet – man kan trekke seg når som helst.
• Konfidensialitet – opplysninger behandles trygt og anonymt.
• Beskyttelse mot skade – ingen unødig fysisk eller psykisk belastning.

Seks studier vurdert

Bruk samme grep på alle: er funnet sterkt, kan vi stole på metoden, og var det etisk forsvarlig?

Milgram (lydighet)

Sterkt funn om autoritet, men alvorlige etiske problemer og diskutert realisme.

Asch (konformitet)

Tydelig effekt, men kunstig oppgave og tids-/kulturbestemt utvalg.

Bandura (Bobo)

Viser observasjonslæring, men lab-situasjon og kortvarig måling svekker overføringsverdien.

Stanford-fengselet

Lav metodisk kvalitet: forskeren deltok, vaktene ble styrt – konklusjonene er omdiskuterte.

Loftus (minne)

Robuste funn om ledende spørsmål, men lab-film er ikke ekte, følelsesladde minner.

Ainsworth (tilknytning)

Nyttig typologi, men bygger på vestlige normer og en kunstig situasjon.

Folk spør også

Hva er forskjellen på reliabilitet og validitet?

Reliabilitet er hvor pålitelig en måling er (får vi samme svar igjen?). Validitet er om vi måler det vi faktisk vil måle. En måling kan være pålitelig, men måle feil ting.

Hva er forskjellen på korrelasjon og kausalitet?

Korrelasjon betyr at to forhold opptrer sammen. Kausalitet betyr at det ene forårsaker det andre. Korrelasjon alene beviser ikke årsak.

Se også

• Psykologiske perspektiver – de seks hovedretningene.
• Klassiske studier – Milgram, Asch, Bandura m.fl.
• Samfunnskunnskap – mennesket i samfunnet.

PerspektiverKlassiske studierForskereMetode og kildekritikkDrøftingEksamenBegrepsordbok