Drøfting i psykologi – mal og temaer

Eksamenstrening · Psykologi VGS

Drøfting i psykologi – mal, eksempler og typiske temaer

Lær hvordan du drøfter på muntlig eksamen i psykologi. Her får du en tydelig 5-trinns mal, ferdige formuleringer, eksempel på drøfting og åtte vanlige eksamenstemaer.

Å drøfte betyr å undersøke en sak fra flere sider, bruke faglige begreper og vurdere argumentene opp mot hverandre før du lander en nyansert konklusjon. I psykologi handler det ofte om å vise at menneskelig atferd sjelden har én enkel forklaring. Biologi, miljø, læring, kultur, personlighet, følelser og situasjon kan virke sammen.

På muntlig eksamen er god drøfting viktig fordi det viser at du ikke bare kan gjengi teori, men også bruke faget til å tenke selvstendig. En sterk elev forklarer ikke bare hva en teori sier, men vurderer hvor godt teorien forklarer et fenomen, hvilke svakheter den har, og hvordan den kan sammenlignes med andre forklaringer.

Dette bør du klare i en god drøfting

• forklare saken med relevante psykologiske begreper
• bruke teori, forskning eller eksempler som støtte
• vise minst to sider av saken
• vurdere styrker og svakheter ved forklaringene
• komme fram til en tydelig, men nyansert konklusjon

Forskjellen på å forklare og å drøfte

Mange elever beskriver eller forklarer når de egentlig blir bedt om å drøfte. Det kan gi et greit svar, men ikke alltid et sterkt svar. Forskjellen ligger i vurderingen.

Å gjøre rede for

Du viser at du kan fagstoffet. Du forklarer begreper, teorier eller forskning på en ryddig måte.

Eksempel: «Sosial læringsteori handler om at vi lærer ved å observere andre.»

Å forklare

Du viser årsaker og sammenhenger. Du forklarer hvorfor noe skjer eller hvordan noe kan forstås.

Eksempel: «Ungdom kan påvirkes av rollemodeller fordi atferd som belønnes, ofte gjentas.»

Å drøfte

Du ser saken fra flere sider og vurderer hvilke forklaringer som er mest relevante, sterke eller svake.

Eksempel: «Sosial læring kan forklare noe, men ikke alt. Biologiske faktorer og personlighet kan også spille inn.»

Viktig eksamenstips

Når oppgaven ber deg om å drøfte, bør du unngå å bare ramse opp teori. Bruk heller teorien til å vurdere en problemstilling. Det er vurderingen din som ofte løfter svaret.

Drøftingsmal for muntlig eksamen

Bruk denne malen når du får en muntlig oppgave som ber deg drøfte. Du trenger ikke bruke nøyaktig samme ord hver gang, men strukturen hjelper deg å svare ryddig.

1. Sett rammen: Forklar kort hva saken handler om, og hvorfor den er relevant i psykologi. Du kan si: «Denne problemstillingen handler om hvordan vi kan forklare menneskelig atferd. Det er interessant fordi psykologien ofte viser at både individet og situasjonen har betydning.»
2. Presenter én side: Forklar ett mulig syn ved hjelp av begreper, teori, forskning eller eksempler. Du kan si: «På den ene siden kan dette forklares med … Dette støttes av …»
3. Presenter motsatt side: Vis at saken også kan forstås på en annen måte. Du kan si: «På den andre siden er det viktig å ta hensyn til … En svakhet ved den første forklaringen er …»
4. Vurder argumentene: Forklar hva som veier tyngst, hva som er mest relevant, og hva som er usikkert. Du kan si: «Jeg mener denne forklaringen er sterk fordi … Likevel må vi være forsiktige, fordi …»
5. Konkluder nyansert: Avslutt med et tydelig svar som følger av drøftingen. Du kan si: «Derfor vil jeg konkludere med at … Samtidig kommer det an på …»

Nyttige drøftingsord

Gode drøftingsord gjør svaret ditt mer presist. De hjelper sensor å høre at du sammenligner, vurderer og konkluderer.

Når du viser én side

• på den ene siden
• et argument for dette er
• dette kan forklares med
• forskning viser at
• teorien peker på

Når du viser motsatt side

• på den andre siden
• samtidig kan vi hevde
• en svakhet ved dette er
• dette forklarer ikke alt
• likevel må vi ta hensyn til

Når du vurderer

• det mest overbevisende er
• dette veier tyngst fordi
• forklaringen er sterk, men
• det avhenger av
• en mer nyansert vurdering er

Eksempel på kort muntlig drøfting

Her er et eksempel på hvordan du kan drøfte muntlig. Legg merke til at svaret både forklarer, viser to sider og avslutter med en vurdering.

Problemstilling: Er stress alltid skadelig?

Stress er en kroppslig og psykisk reaksjon på krav eller belastninger. For å drøfte om stress alltid er skadelig, må vi skille mellom kortvarig stress og langvarig stress.

På den ene siden kan stress være nyttig. Kortvarig stress kan gjøre oss mer skjerpet, øke konsentrasjonen og hjelpe oss å prestere i situasjoner som prøver, konkurranser eller muntlig eksamen. I slike tilfeller kan stress fungere som en normal aktivering av kroppen.

På den andre siden kan stress bli skadelig hvis det varer lenge, eller hvis personen opplever liten kontroll. Langvarig stress kan påvirke søvn, humør, konsentrasjon og helse. Her er det viktig å trekke inn begreper som mestring, sårbarhet og resiliens.

Min vurdering er derfor at stress ikke alltid er skadelig. Det avgjørende er hvor lenge stresset varer, hvor sterkt det er, og om personen har ressurser til å håndtere situasjonen. Jeg vil konkludere med at kortvarig stress kan være nyttig, mens kronisk stress kan være belastende og helseskadelig.

Åtte typiske drøftingstemaer i psykologi

Under finner du vanlige temaer som ofte passer godt til muntlig eksamen. Hvert tema har forslag til hvordan du kan bygge opp drøftingen.

1. Er kriminalitet et resultat av arv eller miljø?

Dette er en klassisk problemstilling fordi kriminalitet kan forklares på flere nivåer: biologisk, psykologisk og sosialt.

På den ene siden: Biologiske faktorer kan ha betydning. Noen kan ha høyere impulsivitet, lavere fryktrespons eller større sårbarhet for aggressiv atferd. Genetiske faktorer kan påvirke temperament og selvregulering.

På den andre siden: Miljøet er også viktig. Oppvekst, venner, økonomi, skole, normer og sosial læring kan påvirke om en person utvikler kriminell atferd. Banduras sosial læringsteori kan brukes for å forklare hvordan atferd læres gjennom observasjon og belønning.

Vurdering: En svakhet ved å bare forklare kriminalitet biologisk er at man kan undervurdere samfunn og miljø. En svakhet ved å bare forklare kriminalitet med miljø er at man kan overse individuelle forskjeller.

Mulig konklusjon: Kriminalitet bør forstås som et samspill mellom arv og miljø. Biologisk sårbarhet kan øke risikoen, men miljøet avgjør ofte hvordan denne sårbarheten utvikler seg.

Begreper du kan bruke: arv, miljø, sosial læring, impulsregulering, sårbarhet, risiko, beskyttelsesfaktorer, samspill.

2. Var Milgram-eksperimentet etisk forsvarlig?

Milgrams lydighetseksperiment er et godt tema fordi det både handler om sosialpsykologi og forskningsetikk.

På den ene siden: Studien ga viktig kunnskap om lydighet, autoritet og situasjonspress. Den viste at vanlige mennesker kan utføre handlinger de egentlig er ukomfortable med, dersom en autoritet ber dem om det.

På den andre siden: Studien hadde store etiske problemer. Deltakerne ble villedet, de trodde de kunne skade en annen person, og mange opplevde sterkt ubehag. Det er også spørsmål om samtykket var reelt når deltakerne ikke visste hva forsøket egentlig handlet om.

Vurdering: Kunnskapsverdien var høy, men dagens forskningsetiske krav legger større vekt på informert samtykke, mulighet til å trekke seg og beskyttelse mot psykisk belastning.

Mulig konklusjon: Milgram-eksperimentet er faglig viktig, men etisk problematisk. I dag ville det vært vanskelig å gjennomføre studien på samme måte.

Begreper du kan bruke: lydighet, autoritet, situasjonspress, forskningsetikk, informert samtykke, villedning, psykisk belastning.

3. Kan personlighet endres?

Personlighet er et godt drøftingstema fordi det både handler om stabilitet og utvikling.

På den ene siden: Trekkteori viser at personlighetstrekk ofte er relativt stabile over tid. En person som er svært utadvendt eller samvittighetsfull, vil ofte ha mange av de samme trekkene gjennom livet.

På den andre siden: Personlighet kan også påvirkes av erfaringer, relasjoner, kultur, livskriser og terapi. Selv om grunnleggende trekk kan være stabile, kan mennesker endre atferd, vaner, mestringsstrategier og selvforståelse.

Vurdering: Det er viktig å skille mellom personlighetstrekk og konkret atferd. Trekk kan være stabile, men hvordan de uttrykkes, kan endres.

Mulig konklusjon: Personlighet er relativt stabil, men ikke fastlåst. Mennesker kan utvikle seg gjennom erfaring, bevisst arbeid og nye miljøer.

Begreper du kan bruke: trekkteori, femfaktormodellen, stabilitet, utvikling, læring, terapi, miljøpåvirkning.

4. Påvirker skjermbruk ungdoms psykiske helse?

Dette temaet passer godt fordi det er aktuelt, men også krevende. Her er det viktig å skille mellom sammenheng og årsak.

På den ene siden: Mye skjermbruk kan påvirke søvn, konsentrasjon, selvbilde og sosial sammenligning. Sosiale medier kan føre til press, utenforskap eller følelsen av å ikke være bra nok. …