Lønnsoppgjøret – fra krav til fredsplikt
Blir partene enige, gjelder avtalen. Blir de det ikke, følger mekling, streik og kanskje lønnsnemnd.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-16
Hva viser visualet?
Hovedforhandlingene går hvert annet år, mellom fagforbund på arbeidstakersiden og arbeidsgiverforeninger på den andre. En tariffavtale fastsetter lønn og lønnsstigninger, pensjon, arbeidstid, ferie, overtidsbetaling og sykelønn.
Blir partene enige, vedtas tariffavtalen. Blir de ikke enige, kan riksmekleren mekle. Fører heller ikke meklingen fram, kan arbeidstakerne iverksette streik. Truer konflikten liv og helse, kan regjeringen vedta tvungen lønnsnemnd.
Under avtaleperioden gjelder fredsplikt: streik er forbudt til neste hovedoppgjør. Konflikt er altså lovlig, men bare i bestemte perioder og etter bestemte prosedyrer.
Slik leser du visualet
Merkene under står også i bildet.
- A. Oppgjøret starter. Fagforbund og arbeidsgivere møtes hvert annet år.
- B. Veiskillet. Enighet gir avtale. Uenighet gir mekling, og kanskje streik.
- C. Fredsplikten. Når avtalen gjelder, er streik forbudt til neste oppgjør.
Nøkkelbegreper
- tariffavtale
- riksmekler
- streik
- tvungen lønnsnemnd
- fredsplikt
- hovedoppgjør
På prøve og muntlig
Hva er en tariffavtale, og hvordan blir den til? Gjør rede for mekling, streik og fredsplikt.
Kildegrunnlag
kap5_skape-verdier_oppgaver.json (oppgave 10, ARBEID), den-nordiske-modellen (temaside), kap5-skape-verdier-modellbesvarelse