Trepartssamarbeidet

Hva viser visualet?

Tre parter forhandler og rådslår løpende: arbeidstakerne ved hovedorganisasjoner som LO, Unio, YS og Akademikerne, arbeidsgiverne ved NHO, Virke, Spekter og KS, og staten, som setter rammene, er arbeidsgiver selv og kan legge penger eller lovendringer på bordet for å få et oppgjør i havn.

Byttet er det som gjør samarbeidet varig. Arbeidstakerne legger inn lønnsmoderasjon og fredsplikt og godtar at bedrifter legges ned når de ikke lenger lønner seg. Til gjengjeld får de tariffavtaler som setter lønnsgulvet, politisk innflytelse og en sterk velferdsstat. Arbeidsgiverne binder seg til rammen og får forutsigbar lønnsvekst og arbeidsfred. Staten får koordinert lønnsdannelse og stabil økonomi.

Samarbeidet gjelder ikke bare lønn. Pensjonsreformen, sykefraværsarbeidet og tiltakene under koronapandemien ble alle utformet i dialog mellom de tre partene. Det gir tiltakene legitimitet: den som har vært med på å utforme en ordning, har vanskeligere for å motarbeide den etterpå.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. Hvem sitter der. Arbeidstakernes og arbeidsgivernes organisasjoner – og staten.
2. 2. Hva de forhandler om. Ikke bare lønn: også pensjon, sykefravær og krisetiltak.
3. 3. Hvorfor det holder. Hver part gir noe og får noe. Byttet gjør samarbeidet varig.

Nøkkelbegreper

• trepartssamarbeid
• LO
• NHO
• tariffavtale
• lønnsmoderasjon
• fredsplikt
• legitimitet

På prøve og muntlig

Hvem er de tre partene i trepartssamarbeidet, og hva bytter de? Gjør rede for hvorfor samarbeidet regnes som kjernen i den nordiske modellen.

Kildegrunnlag

den-nordiske-modellen (temaside), kap5-skape-verdier-modellbesvarelse, sammendrag (temaside), kapittel 5