Tidslinje: seks tenkere om hva et menneske er

Platon, Aristoteles, Descartes, Locke, Darwin og Sartre tegnet med levetid på en akse med årstall – og med et markert brudd der kilden ikke gir årstall.

Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-25

Tidslinje: seks tenkere om hva et menneske er
Platon, Aristoteles, Descartes, Locke, Darwin og Sartre tegnet med levetid på en akse med årstall – og med et markert brudd der kilden ikke gir årstall.

Hva viser visualet?

Tidslinjen viser ikke én rett utvikling, men skiftende svar på hva mennesket er og hva som gir oss verdi. I antikken setter Platon (427–347 f.Kr.) og Aristoteles (384–322 f.Kr.) spørsmålene: sjel mot kropp, fornuft mot sanser, individ mot fellesskap. I moderne tid skjerpes de: Descartes (1596–1650) starter i tvilen og gjør kropp og sjel til to substanser, Locke (1632–1704) svarer med erfaringen og tabula rasa, Darwin (1809–1882) plasserer mennesket i naturen, og Sartre (1905–1980) lar eksistensen gå forut for essensen.

Aksen er brutt mellom antikken og 1550-tallet, fordi kilden ikke daterer epokene som ligger der. I bruddet ligger to skifter kapittelet likevel framhever: det kristne menneskesynet, som forener bibelsk skapertro med gresk filosofi, og renessansehumanismen, som løfter utdanning, frihet og mennesket som handlende og skapende subjekt. Bruddet er altså ingen tom periode – den mangler bare årstall i denne framstillingen.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

  1. 1. Antikken setter spørsmålene. Sjel mot kropp, fornuft mot sanser og individ mot fellesskap formuleres allerede her.
  2. 2. Bruddet er ikke et tomrom. Oldkirke, middelalder og renessanse hører hjemme her – kilden gir dem bare ingen årstall.
  3. 3. Moderne tid skjerper dem. Tvil, erfaring, evolusjon og radikal frihet følger på hverandre i løpet av under 400 år.

Nøkkelbegreper

  • idéhistorie
  • antikken
  • renessansehumanisme
  • opplysningstiden
  • evolusjon
  • eksistensialisme

På prøve og muntlig

Oppgave: Gi en kort idéhistorisk oversikt over menneskesynets utvikling, med minst fire navngitte tenkere og deres årstall. Svar: Platon (427–347 f.Kr.) framstiller mennesket dualistisk, som en udødelig sjel i en forgjengelig kropp. Aristoteles (384–322 f.Kr.) ser kropp og sjel som en enhet og mennesket som et fornufts- og samfunnsvesen. I oldkirke og middelalder forenes bibelsk skapertro med gresk filosofi, og renessansehumanismen framhever utdanning, frihet og mennesket som skapende subjekt. Descartes (1596–1650) starter den moderne filosofien i tvilen og skiller tenkende og utstrakt substans. Locke (1632–1704) svarer med empirismen og tabula rasa. Darwin (1809–1882) plasserer mennesket i naturen og viser kontinuitet med andre arter. Sartre (1905–1980) hevder at eksistensen går forut for essensen. Oversikten viser ikke én rett utvikling, men skiftende svar.

Kildegrunnlag

kilder/filosofi-og-menneskesyn.md — cheat sheet-seksjonen «Historisk roadmap: Hvordan menneskesynet har utviklet seg» og «Sammendrag og eksamenstips», med årstall fra kapittelsiden

Relaterte sider

← Tilbake til ifingo