Hva er kunnskapens viktigste kilde – fornuften eller erfaringen? To tenkere, to svar, og et menneskesyn som følger av hvert.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-25
Med René Descartes (1596–1650) starter den moderne filosofien i tvilen. Han søker et helt sikkert utgangspunkt og finner det i bevisstheten selv: «Jeg tenker, altså er jeg.» Han kan tvile på kroppen, men ikke på at det foregår en tenkning. Descartes er dualist – den tenkende og den utstrakte substansen er to helt ulike ting – og rasjonalist: fornuften er den sikreste kilden til kunnskap, og rasjonalismen framhever medfødte strukturer.
John Locke (1632–1704) representerer empirismen. Sinnet er ved fødselen et ubeskrevet blad, tabula rasa, og all kunnskap kommer fra erfaring. Dermed blir mennesket mer formet av omgivelsene enn av medfødte ideer – en tanke som har preget pedagogikk og politikk siden, og Locke framhever også personlig identitet. Modellsvaret understreker at moderne kunnskapsteori ofte kombinerer elementer fra begge: dette er ikke et enten–eller.
Merkene under står også i bildet.
Oppgave: Forklar forskjellen mellom rasjonalisme og empirisme, og knytt de to synene til hvert sitt menneskesyn. Svar: Rasjonalismen framhever fornuft og medfødte strukturer som kunnskapens viktigste kilde; Descartes finner sitt sikre utgangspunkt i «jeg tenker, altså er jeg», og skiller den tenkende substansen fra den utstrakte kroppen. Empirismen framhever sanseerfaring; Locke beskriver sinnet ved fødselen som tabula rasa, et ubeskrevet blad, slik at all kunnskap kommer fra erfaring. Menneskesynene skiller lag: hos Descartes er mennesket først og fremst et tenkende subjekt atskilt fra kroppen, hos Locke er mennesket mer formet av omgivelsene enn av medfødte ideer. Moderne kunnskapsteori kombinerer ofte elementer fra begge.
kilder/filosofi-og-menneskesyn.md — kapittelsiden, avsnittet «Opplysningstid og naturvitenskap: det moderne mennesket», cheat sheet-begrep 07 og roadmap-stasjonene «1600-tallet» og «Opplysningstiden»