Menneskeverd: fem begrunnelser, én konklusjon

Hva viser visualet?

Uansett menneskesyn står de fleste igjen med en overbevisning om at hvert menneske har en ukrenkelig verdi, uavhengig av nytte, prestasjon, helse, alder eller sosial status. Men begrunnelsene spriker. For det religiøse mennesket bunner verdien i Gud og i at mennesket er skapt i Guds bilde. For Kant ligger den i fornuften og evnen til moralsk selvbestemmelse – mennesket skal behandles som et mål i seg selv. For humanisten begrunnes den i mennesket selv, sekulært med fornuft og evne til lidelse. Menneskerettighetene formulerer den som et ubetinget vern, og personalismen og relasjonsetikken framhever personen som kroppslig, fri og relasjonell, som ikke skal behandles bare som middel eller ressurs.

Modellsvaret legger til en presisering som løfter svaret: Kant begrunner menneskeverd i rasjonell autonomi, men et moderne menneskerettighetssyn kan ikke gjøre verdien avhengig av at et menneske faktisk kan utøve full rasjonalitet. Små barn, alvorlig syke og personer med kognitive funksjonsnedsettelser må også omfattes av et ubetinget vern. Menneskeverdet er det felles fundamentet under menneskerettighetene – men begrunnelsen er det dyp uenighet om.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. Begrunnelsene er ulike. Gud, fornuften, mennesket selv, rettighetene eller relasjonen til andre – fem ulike veier inn.
2. 2. Konklusjonen er felles. Nesten alle lander på en verdi som ikke kan krenkes, og som ikke avhenger av nytte eller prestasjon.
3. 3. Presiseringen er avgjørende. Verdien kan ikke kreve at du faktisk utøver full fornuft, ellers faller de mest sårbare utenfor.

Nøkkelbegreper

• menneskeverd
• imago Dei
• autonomi
• mål i seg selv
• menneskerettigheter
• personalisme
• relasjonelt menneskesyn

På prøve og muntlig

Oppgave: Sammenlign minst tre begrunnelser for menneskeverd, og vurder den sterkeste innvendingen mot én av dem. Svar: Religiøst begrunnes menneskeverdet med at mennesket er skapt i Guds bilde (imago Dei); verdien er gitt utenfra og kan ikke fortjenes eller tapes. Kant begrunner det i fornuften og evnen til moralsk selvbestemmelse: mennesket skal behandles som et mål i seg selv, aldri bare som middel. Livssynshumanismen begrunner det i mennesket selv, sekulært med fornuft og evne til lidelse. Menneskerettighetene formulerer verdien som et ubetinget vern uavhengig av nytte, prestasjon, helse, alder eller status. Den sterkeste innvendingen rammer Kants begrunnelse: et moderne menneskerettighetssyn kan ikke gjøre verdien avhengig av at et menneske faktisk kan utøve full rasjonalitet, siden små barn, alvorlig syke og personer med kognitive funksjonsnedsettelser også må omfattes.

Kildegrunnlag

kilder/filosofi-og-menneskesyn.md — kapittelsiden, avsnittet «Frihet, determinisme og menneskeverd», cheat sheet-begrep 08, 19 og 20, støttesiden sammenligning-menneskesyn, og modellsvaret «Menneskeverd må begrunnes» og «En viktig presisering»