Bentham, Mill og Singer
Tre utilitarister på en tidsakse fra 1740 til 2030, med hva hver av dem la til: nytteprinsippet, skillet mellom høyere og lavere gleder, og preferanseutilitarismen.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-25
Hva viser visualet?
Jeremy Bentham (1748–1832) grunnla klassisk utilitarisme. Nytteprinsippet sier at riktig handling gir størst mulig lykke for flest mulig, og at alles lykke teller likt. Han mente at all nytelse i prinsippet kan måles langs samme skala, ut fra hvor sterk den er, hvor lenge den varer, hvor sikker den er og hvor mange den når.
John Stuart Mill (1806–1873) mente dette ble for grovt, og skilte mellom høyere og lavere gleder: intellektuelle og estetiske erfaringer har en annen verdi enn rent kroppslige. Hans kjente formulering er at det er bedre å være et misfornøyd menneske enn en fornøyd gris. Kritikere innvender at han med dette smugler inn en verdimålestokk utenfor nytteprinsippet selv.
Peter Singer (f. 1946) står for preferanseutilitarismen, som vurderer om handlingen oppfyller berørte individers informerte interesser. Han hevder at vi har sterke plikter til å hjelpe mennesker i nød langt unna, og at dyrs lidelse må tas på alvor – å se bort fra den kaller han spesiesisme.
Slik leser du visualet
Merkene under står også i bildet.
- 1. Prinsippet og upartiskheten. Bentham gjør alles lykke like mye verdt og gir en målemetode.
- 2. Kvalitet i tillegg til mengde. Mill deler gledene i høyere og lavere, og betaler en pris for det.
- 3. Kretsen utvides. Singer teller interessene til dyr og mennesker langt unna med.
Nøkkelbegreper
- Jeremy Bentham
- John Stuart Mill
- Peter Singer
- Høyere og lavere gleder
- Preferanseutilitarisme
- Spesiesisme
På prøve og muntlig
Oppgave: Hva skilte Mill fra Bentham? Svar: Bentham behandlet all nytelse langs samme skala og målte den etter styrke, varighet, sikkerhet og hvor mange den nådde. Mill mente dette ble for grovt og skilte mellom høyere og lavere gleder: intellektuelle og estetiske erfaringer har en annen og høyere verdi enn rent kroppslige nytelser. Han begrunnet det med at den som har erfart begge deler, foretrekker de høyere – derav utsagnet om at det er bedre å være et misfornøyd menneske enn en fornøyd gris. Kritikere mener han dermed innfører en verdimålestokk som ikke følger av nytteprinsippet selv.
Kildegrunnlag
kilder/etiske-teorier.md — cheat sheet-seksjonen «Sentrale skikkelser og kilder» og støttesiden om utilitarisme («Bentham: nytelse er nytelse», «Mill: noen gleder er høyere enn andre»)