Nytteprinsippet og regnestykket

Hva viser visualet?

Utilitarismen er en prosedyre i tre ledd. Først hvem som telles med: alle berørte, og Benthams formel er at hver enkelt skal telle som én og ingen som mer enn én. Din egen lykke veier ikke mer enn en fremmeds. Bentham mente også at dyrs lidelse må telle, og Singer kaller det spesiesisme å se bort fra den.

Så hva som maksimeres: nytte minus lidelse for alle berørte, der handlingen med høyest netto vinner. Bentham måler nytelsen langs fire mål – styrke, varighet, sikkerhet og hvor mange den når – i det som kalles den hedonistiske kalkylen. Mill legger til kvalitet: høyere gleder teller mer enn rent kroppslige.

Til slutt stedet der prosedyren bryter sammen. En kirurg kan redde fem ved å ta organene fra én frisk person. Uten inngrep overlever 1 og 5 dør; med inngrep overlever 5 og 1 dør – fire flere overlevende. Regnestykket sier ja, og nesten alle sier nei. Rettferdighetsinnvendingen er at teorien ser på summen og ikke på fordelingen; regelutilitaristens motsvar er at en praksis der uskyldige kan ofres, undergraver tilliten og gir lavere samlet nytte på sikt.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. Upartiskheten er kravet. Din egen lykke teller nøyaktig like mye som alle andres – ikke mer.
2. 2. Summen er prosedyren. Fem mot én gir fire i netto, og regnestykket peker på inngrepet.
3. 3. Fordelingen er blindsonen. Summen skjuler hvem som bærer tapet – der møter teorien motstanden.

Nøkkelbegreper

• Nytteprinsippet
• Utilitarisme
• Den hedonistiske kalkylen
• Transplantasjonsdilemmaet
• Rettferdighetsproblemet
• Spesiesisme

På prøve og muntlig

Oppgave: Forklar nytteprinsippet og bruk det på transplantasjonsdilemmaet. Vurder svaret. Svar: Nytteprinsippet sier at en handling er riktig hvis den gir størst mulig lykke for flest mulig av dem den berører, og at alles lykke teller likt. I transplantasjonsdilemmaet kan en kirurg redde fem ved å ta organene fra én frisk person: uten inngrep overlever én og fem dør, med inngrep overlever fem og én dør – fire flere overlevende. En ren handlingsutilitarist må derfor si ja. Innvendingen er at teorien ser på summen og ikke på fordelingen, og at den ene aldri ble spurt. Regelutilitaristen svarer at en praksis der uskyldige kan ofres, ville skape frykt og undergrave tilliten, og dermed gi lavere nytte på sikt.

Kildegrunnlag

kilder/etiske-teorier.md — hovedsidens avsnitt 2 (eksempelet om transplantasjonsdilemmaet) og støttesiden om utilitarisme («Nytteprinsippet», «Bentham», «Mill», «Rettferdighetsproblemet»)