Brutt tidsakse fra antikken til i dag med levetidene til Aristoteles, Kant, Bentham og Mill, og periodene for nærhetsetikk, omsorgsetikk og dagens anvendte felt.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-25
Spørsmålet om det gode liv, plikt, nytte og ansvar har skiftet form gjennom filosofihistorien. I antikken knytter Aristoteles (384–322 f.Kr.) etikken til karakter, vaner og målet om eudaimonia, og spørsmålet er ikke bare hva jeg skal gjøre, men hvilket menneske jeg bør bli.
På 1700-tallet søker Kant (1724–1804) et moralsk prinsipp som gjelder alle fornuftige vesener; hovedverket Grunnlegging av moralens metafysikk kom i 1785. Omtrent samtidig gjør Bentham (1748–1832) og senere Mill (1806–1873) konsekvensene avgjørende. Perioden gir altså to konkurrerende svar på samme spørsmål.
På 1900-tallet kritiserer Løgstrup og Levinas en etikk som blir for abstrakt, og flytter ansvaret til konkrete møter med sårbare mennesker. Sent på 1900-tallet framhever omsorgsetikken relasjoner, avhengighet og erfaringer som tradisjonell moralfilosofi ofte har oversett. I dag brukes teoriene på fosterdiagnostikk, dødshjelp, dyrevelferd, klimarettferdighet, algoritmer og personvern. Aksen i figuren er brutt mellom antikken og 1700-tallet.
Merkene under står også i bildet.
Oppgave: Skisser hovedlinjene i de etiske teorienes historie. Svar: I antikken knytter Aristoteles (384–322 f.Kr.) etikken til karakter, vaner og eudaimonia. På 1700-tallet søker Kant (1724–1804) et universelt moralsk prinsipp bygd på autonomi, universalisering og respekt for mennesket som mål i seg selv, mens Bentham (1748–1832) og Mill (1806–1873) gjør konsekvensene avgjørende. På 1900-tallet kritiserer Løgstrup og Levinas en for abstrakt etikk og plasserer ansvaret i det konkrete møtet, og sent i århundret framhever omsorgsetikken relasjoner og avhengighet. I dag brukes teoriene på bioetikk, klimaspørsmål og kunstig intelligens.
kilder/etiske-teorier.md — cheat sheet-seksjonene «Historisk roadmap» og «Sentrale skikkelser og kilder», samt støttesidens FAQ om Kant