Jainismen: én vei ut av bindingen

Hva viser visualet?

Jainismen er en gammel indisk religion uten skapergud. Universet er evig og styres av naturlover. Jainas ser selv religionen som evig og uten begynnelse, sanatana; historisk regnes 24 tirthankaraer som sentrale, der Parshva, den 23., trolig levde på 800-tallet f.Kr., og Mahavira, den 24. og siste, levde ca. 599–527 f.Kr. og var samtidig med Buddha. Senere delte tradisjonen seg i Digambara og Shvetambara.

Læren er en kjede: den levende sjelen jiva er i utgangspunktet ren, men bindes til gjenfødelse av karma, som her forstås som noe fysisk som fester seg til sjelen. De tre juvelene — rett tro, rett kunnskap og rett atferd — stanser og renser bort bindingen, og målet er moksha, tilstanden siddha med fullkommen kunnskap. Praksisen følger av læren: legfolk lever strengt vegetarisk og unngår yrker som skader levende vesener, mens munker og nonner følger strengere løfter, bruker munnbeskyttelse og feier bakken foran seg.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. Mahavira er den siste. Han regnes som nummer 24 i en rekke lærere som viser veien ut av gjenfødelsens kretsløp.
2. 2. Karma er stoff, ikke bare årsak. Bindingen forstås som materiell, og må derfor både stanses og renses bort.
3. 3. Indre mangfold hører med. De to retningene skiller lag om klær og om kvinners mulighet til frigjøring.

Nøkkelbegreper

• jiva
• ajiva
• karma
• moksha
• triratna
• tirthankara
• Digambara
• Shvetambara

På prøve og muntlig

Oppgave: Gjør rede for jainismens syn på sjel, karma og frigjøring, og forklar hva som skiller Digambara fra Shvetambara. Svar: Jainismen skiller mellom levende sjeler, jiva, og ikke-levende virkelighet, ajiva. Alle jivaer er i utgangspunktet rene, men karma forstås som en fysisk substans som fester seg til sjelen og binder den til samsara. Frigjøring, moksha, krever at den karmiske bindingen stanses og renses bort, og veien dit går gjennom de tre juvelene: rett tro, rett kunnskap og rett atferd. Religionen er ikke-teistisk og har ingen skapergud. Mahavira (ca. 599–527 f.Kr.) regnes som den 24. og siste tirthankara. De to hovedretningene skiller seg ved at Digambara-munkene gir avkall på alle eiendeler, også klær, som tegn på full løsrivelse, og at kvinner ifølge denne tradisjonen ikke kan oppnå moksha i nåværende liv, mens Shvetambara-munker og -nonner bærer hvite klær og anerkjenner at kvinner kan oppnå moksha.

Kildegrunnlag

kilder-ekstra/religionOgEtikkKap8.md — «Jainisme», inkl. «Retninger: Digambara og Shvetambara»; kilder/andre-religioner-og-nrb.md — modellsvar, avsnitt 4