Ahimsa og anekantavada: et prinsipp som griper inn i alt

Hva viser visualet?

Ahimsa er jainismens fremste etiske prinsipp og gjelder alle levende vesener, fordi alt levende har en sjel. Fordi jiva ifølge læren finnes også i planter, insekter og i jord, vann, luft og ild, rekker prinsippet langt: streng vegetarianisme i kostholdet, unngåelse av yrker som skader levende vesener — også jordbruk, som dreper insekter — og varsomhet i tale og i hverdagens valg. Munker og nonner følger strengere løfter enn legfolk.

Anekantavada, «mange-siders-læren», er jainismens kunnskapssyn: virkeligheten kan ikke beskrives fullstendig fra ett perspektiv, og ingen vanlig menneskelig påstand uttrykker hele sannheten. Læren brukes ofte i drøftinger av toleranse, men den betyr ikke at alle påstander er like sanne. Ahimsa har også virket utenfor jainismen: Gandhis prinsipp om ikke-vold var sterkt inspirert av jainistiske lærere i Gujarat. Innvendingene hører med i en drøfting: absolutt ahimsa kan være umulig å gjennomføre, og det diskuteres hvor anvendelig prinsippet er i nødvergesituasjoner.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. Ett prinsipp, hele livsførselen. Kosthold, arbeid, tale og hverdagsvalg følger av den samme regelen om ikke-vold.
2. 2. Mange sider, ikke fritt fram. Anekantavada gir intellektuell ydmykhet, men gjør ikke alle påstander like gyldige.
3. 3. Ta innvendingene med. Grensetilfellene er selve prøven på hvor langt prinsippet rekker i praksis.

Nøkkelbegreper

• ahimsa
• anekantavada
• syadvada
• jiva
• vegetarianisme
• Gandhi

På prøve og muntlig

Oppgave: Drøft jainismens ahimsa-prinsipp i et moderne etisk perspektiv. Svar: Ahimsa betyr absolutt ikke-vold mot alle levende vesener og begrunnes med at alt levende har en sjel, jiva. Prinsippet er svært aktuelt i dag: det inspirerte Gandhi og den indiske frigjøringsbevegelsen, og det er en referanse i dyreetikk og i debatten om vegetarianisme. I klimaetikken stiller det spørsmålet om menneskets vold mot naturen på nytt, og jainismen framheves ofte som en tradisjon som fremmer toleranse gjennom anekantavada. Samtidig finnes klare innvendinger: absolutt ahimsa kan være umulig å gjennomføre, siden man dreper mikroorganismer bare ved å puste, og det er debatt om hvor anvendelig prinsippet er i nødverge. En god drøfting viser både hvor prinsippet har kraft og hvor det møter grenser.

Kildegrunnlag

kilder-ekstra/religionOgEtikkKap8.md — «Sentral teologi: Ahimsa og frigjøring» og «Anekantavada og global innflytelse»; kilder/andre-religioner-og-nrb.md — kjernebegreper 08–10