Tilregnelighet: sakkyndige vurderer, retten avgjør
Sakkyndige uttaler seg om tilregnelighet, men det er retten som treffer den juridiske avgjørelsen, slik 22. juli-saken viste.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-30
Hva viser visualet?
Tilregnelighet handler om hvorvidt en person kunne forstå og kontrollere sine handlinger da lovbruddet ble begått. I norsk rett er den knyttet til psykose, sterk bevissthetsforstyrrelse (for eksempel rus og søvngjengeri), høygradig psykisk utviklingshemning og alvorlig demens.
Rettspsykiatriske sakkyndige vurderer disse forholdene, men retten tar avgjørelsen. I 22. juli-saken (2012) konkluderte ett sakkyndigpar med psykose og ett med tilregnelighet, og retten fulgte det siste. Saken satte søkelys på utfordringene ved rettspsykiatrisk sakkyndighet og behovet for standardiserte vurderingsmetoder.
Slik leser du visualet
Merkene under står også i bildet.
- 1. Tilregnelighet. Kunne forstå og kontrollere sine handlinger; fire tilstander.
- 2. Sakkyndige vurderer. De uttaler seg om tilstanden, men avgjør ikke det juridiske.
- 3. Retten avgjør. 22. juli-saken (2012): retten fulgte sakkyndigpar 2.
Nøkkelbegreper
- tilregnelighet
- rettspsykiatrisk sakkyndig
- psykose
- sterk bevissthetsforstyrrelse
- strafferettslig ansvar
På prøve og muntlig
Sensor ser etter at du skiller mellom sakkyndiges vurdering og rettens avgjørelse, kan nevne tilstandene og bruker 22. juli-saken som eksempel på uenighet mellom sakkyndige.
Kildegrunnlag
Kap 8, «Tilregnelighet og strafferettslig ansvar» (linje 351–370) og oppgaver (linje 751–761 og 823–825). Retting: «pair» skrevet to ganger i linje 370 er rettet til «par». Figuren nevner ikke tiltalte ved navn. Utvalget i linje 825 (Tilregnelighetsutvalget, 2014) er ikke tegnet, fordi jeg ikke har kontrollert årstallet.