Vitnepsykologi: hukommelsen er ikke et videokamera
Hukommelsen bygges opp på nytt ved gjenkalling, så ledende spørsmål og en rekke situasjonsfaktorer kan gjøre vitner sikre, men feil.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-30
Hva viser visualet?
Vitnepsykologi viser at menneskelig hukommelse ikke fungerer som et videokamera, men er rekonstruktiv og påvirkelig. Loftus' desinformasjonseffekt: et vitne som så en bil kjøre gjennom et stoppskilt og så fikk spørsmål om et vikepliktskilt, kan huske vikepliktskiltet. Vitner kan være sikre selv om hukommelsen er feilaktig.
Vitner er særlig sårbare ved fotovisning og konfrontasjoner (vitnet velger «det nærmeste»), ved cross-race-effekten (lavere nøyaktighet ved identifikasjon av personer fra en annen etnisk gruppe), ved høyt stress som svekker gjenkalling av detaljer og ved våpeneffekten, der fokus på et våpen reduserer hukommelsen for andre detaljer.
Slik leser du visualet
Merkene under står også i bildet.
- 1. Rekonstruktiv hukommelse. Den bygges opp på nytt ved gjeninnhenting og kan påvirkes.
- 2. Ledende spørsmål. Feil informasjon etter hendelsen bygges inn i det vitnet husker.
- 3. Fire feilkilder. Gjenkjenning og gjenkalling svikter under fire kjente forhold.
Nøkkelbegreper
- rekonstruktiv hukommelse
- desinformasjonseffekten
- ledende spørsmål
- cross-race-effekten
- våpeneffekten
På prøve og muntlig
Sensor ser etter at du forklarer desinformasjonseffekten med eksempel og kan nevne flere kjente feilkilder ved vitneutsagn.
Kildegrunnlag
Kap 8, «Vitnepsykologi» (linje 372–400) og oppgaver (linje 763–801). Stoppskilt–vikepliktskilt-eksemplet står i modellsvaret (linje 777). Kilden oppgir ikke årstall for Loftus, så figuren viser mekanismen med forskerens navn, ikke et tall. Utsagnet om å implantere falske minner (linje 384) er ikke tegnet.