Eriksons åtte psykososiale faser gjennom livsløpet

Hva viser visualet?

Erik H. Erikson utvidet Freuds stadiemodell til å dekke hele livsløpet og la større vekt på sosiale og kulturelle faktorer. I hvert stadium møter individet en psykososial krise, en konflikt mellom to poler. Løses krisen positivt, gir den en psykologisk styrke. Rekkefølgen er tillit mot mistillit (håp), autonomi mot skam og tvil (vilje), initiativ mot skyldfølelse (hensikt), flid mot mindreverd (kompetanse), identitet mot rolleforvirring (lojalitet), intimitet mot isolasjon (kjærlighet), generativitet mot stagnasjon (omsorg) og integritet mot fortvilelse (visdom).

Aldersskalaen i figuren viser noe som lett forsvinner i en vanlig liste: de fem første fasene ligger alle innenfor de første 18 årene, mens de tre siste dekker hele voksenlivet. Erikson mente at alle fasene er til stede gjennom hele livet, men at hver fase har sin primære tid. Uløste kriser fra tidligere faser kan reaktiveres senere – manglende grunnleggende tillit kan for eksempel gjøre det vanskeligere å inngå intime relasjoner – men teorien er ikke deterministisk. Fordi figuren nummererer sine egne faser, er lesestegene merket A, B og C.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. A. Ulikt lange faser. De fem første dekker barndom og ungdom; de tre siste hele voksenlivet.
2. B. Ingen endelig dom. Det som ikke ble løst i én fase, kan tas opp igjen i en senere.
3. C. Krise gir styrke. Hver fase er et spenn mellom to poler, og en løsning gir en dyd.

Nøkkelbegreper

• psykososial krise
• tillit mot mistillit
• identitet mot rolleforvirring
• generativitet mot stagnasjon
• integritet mot fortvilelse
• psykologisk styrke

På prøve og muntlig

Oppgave: Gjør rede for Eriksons psykososiale stadiemodell, og forklar hva som menes med en psykososial krise. Bruk to av fasene som eksempel. Svar: Erikson delte livsløpet i åtte psykososiale faser, der hver fase rommer en krise mellom to poler. Krisen oppstår i møtet mellom individets psykologiske behov og sosiale krav, og en positiv løsning gir en psykologisk styrke. I fase 1, tillit mot mistillit (0–18 måneder), gir konsekvent omsorg barnet håp. I fase 5, identitet mot rolleforvirring (12–18 år), utforsker ungdommen verdier, yrker og relasjoner, og en positiv løsning gir lojalitet. Erikson mente at alle fasene er til stede gjennom hele livet, men at hver har sin primære tid, og at uløste kriser kan reaktiveres senere. Teorien er ikke deterministisk: positive erfaringer og bevissthet kan hjelpe individet til å bearbeide tidligere uløste kriser.

Kildegrunnlag

kilder-ekstra/psykologi1Kap2.md — tabellen i «6. Eriksons 8 psykososiale stadier» med stadium, alder, krise og styrke, og kjernepoenget om at uløste kriser kan reaktiveres