Rusmidlenes tre grupper etter virkningsmåte, belønningssystemet og dopaminbanen, synapsen under påvirkning, «wanting» mot «liking», toleranse og nedregulering, motregulering og abstinens, triggere, ungdomshjernen og den biopsykososiale modellen.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-25
1. Rusmidler: tre grupper etter virkningsmåte Rusmidler deles i tre hovedgrupper etter hvordan de virker på nervesystemet. Figuren viser aktivitetsnivået i hver gruppe mot en felles normallinje. Rusmidler deles i tre hovedgrupper etter hvordan de virker på nervesystemet. Figuren viser aktivitetsnivået i hver gruppe mot en felles normallinje.
Utforsk visualet
2. Belønningssystemet og dopaminbanen Det mesolimbiske dopaminsystemet går fra VTA til nucleus accumbens. Figuren tegner den normale funksjonen: å merke at noe var verdt å gjenta. Det mesolimbiske dopaminsystemet går fra VTA til nucleus accumbens. Figuren tegner den normale funksjonen: å merke at noe var verdt å gjenta.
Utforsk visualet
3. Synapsen uten og under påvirkning Den samme synapsen er tegnet to ganger. Forskjellen mellom dem viser hvordan et rusmiddel griper inn i signaloverføringen mellom nerveceller. Den samme synapsen er tegnet to ganger. Forskjellen mellom dem viser hvordan et rusmiddel griper inn i signaloverføringen mellom nerveceller.
Utforsk visualet
4. Ulike angrepspunkter, felles endepunkt Fire stoffgrupper griper inn i hvert sitt signalsystem, men virkningene møtes i det samme punktet i belønningssystemet. Fire stoffgrupper griper inn i hvert sitt signalsystem, men virkningene møtes i det samme punktet i belønningssystemet.
Utforsk visualet
5. «Wanting» og «liking» trekker fra hverandre Grafen skiller trangen fra nytelsen. Ved gjentatt eksponering faller nytelsen mens trangen holder seg høy. Grafen skiller trangen fra nytelsen. Ved gjentatt eksponering faller nytelsen mens trangen holder seg høy.
Utforsk visualet
6. Toleranse og nedregulering Gjentatt kraftig aktivering får systemet til å motvirke. Både responsen på påvirkningen og normalnivået mellom påvirkningene synker. Gjentatt kraftig aktivering får systemet til å motvirke. Både responsen på påvirkningen og normalnivået mellom påvirkningene synker.
Utforsk visualet
7. Motregulering: derfor oppstår abstinens Nervesystemet motvirker påvirkningen. Når påvirkningen opphører, står motreguleringen igjen alene, og tilstanden havner under normalnivået. Nervesystemet motvirker påvirkningen. Når påvirkningen opphører, står motreguleringen igjen alene, og tilstanden havner under normalnivået.
Utforsk visualet
8. Fra bruk til avhengighet – forløpet Kilden beskriver fem ledd fra eksperimentering til avhengighet, med en tilbakefallssløyfe som fører tilbake til leddet der læringen skjer. Kilden beskriver fem ledd fra eksperimentering til avhengighet, med en tilbakefallssløyfe som fører tilbake til leddet der læringen skjer.
Utforsk visualet
9. Triggere og den lærte koblingen En situasjon som i utgangspunktet er nøytral, kan etter gjentatt kobling alene utløse sterk trang. Figuren viser de tre trinnene i innlæringen. En situasjon som i utgangspunktet er nøytral, kan etter gjentatt kobling alene utløse sterk trang. Figuren viser de tre trinnene i innlæringen.
Utforsk visualet
10. Ungdomshjernen: to systemer modnes i utakt Belønningssystemet er svært aktivt i ungdomstiden mens frontallappene fortsatt modnes. Avstanden mellom kurvene er det kilden kaller økt sårbarhet. Belønningssystemet er svært aktivt i ungdomstiden mens frontallappene fortsatt modnes. Avstanden mellom kurvene er det kilden kaller økt sårbarhet.
Utforsk visualet
11. Når rusmiddelet overskygger naturlige belønninger Søylene viser relativ motivasjonsverdi før og etter gjentatt påvirkning. Naturlige belønninger faller, mens rusmiddelet blir stående. Søylene viser relativ motivasjonsverdi før og etter gjentatt påvirkning. Naturlige belønninger faller, mens rusmiddelet blir stående.
Utforsk visualet
12. Rus og psykisk helse går begge veier Sammenhengen mellom rus og psykiske vansker er toveis. Figuren tegner begge retningene og skiller kort sikt fra lang sikt. Sammenhengen mellom rus og psykiske vansker er toveis. Figuren tegner begge retningene og skiller kort sikt fra lang sikt.
Utforsk visualet
13. Den biopsykososiale modellen og rus Modellen forstår helse og sykdom som et samspill mellom biologiske, psykologiske og sosiale nivåer. Figuren anvender den på rusproblemer. Modellen forstår helse og sykdom som et samspill mellom biologiske, psykologiske og sosiale nivåer. Figuren anvender den på rusproblemer.
Utforsk visualet