Søylene viser relativ motivasjonsverdi før og etter gjentatt påvirkning. Naturlige belønninger faller, mens rusmiddelet blir stående.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-25
Rusmidler utløser en kunstig stor dopaminfrigjøring, langt sterkere enn naturlige belønninger. Hjernen er plastisk og endrer seg gjennom erfaring. Når påvirkningen gjentas, lærer systemet at rusmiddelet er det viktigste, og rangeringen av hva som er verdt å oppsøke, endres.
På den skjematiske skalaen faller mat fra 0,60 til 0,28, sosial kontakt fra 0,70 til 0,30 og mestring og trening fra 0,55 til 0,24, mens rusmiddelet bare faller fra 1,00 til 0,95. Kilden beskriver dette som at rusmiddelet overskygger naturlige belønninger, og at disse oppleves mindre motiverende sammenliknet med rusmiddelet. Figuren viser relativ motivasjonsverdi i systemet, ikke hvor gode ting er.
Merkene under står også i bildet.
Oppgave: Forklar hva som menes med at rusmidler kan «kapre» belønningssystemet. Svar: Rusmidler utløser en kunstig stor dopaminfrigjøring, langt sterkere enn naturlige belønninger som mat, sosial kontakt og mestring. Fordi hjernen er plastisk og lærer av erfaring, tolker den denne påvirkningen som ekstremt viktig. Over tid prioriterer systemet rusmiddelet høyest, mens naturlige belønninger oppleves mindre motiverende i sammenlikning. Det er denne omprogrammeringen av et gammelt overlevelsessystem kilden kaller en kapring, og den forklarer hvorfor rusmidler er vanedannende.
kilder/rus-og-hjernen.md – seksjonen «Belønningssystemet og dopamin» og modellsvaret om plastisitet