Et klassisk forsøk: barn som elsket å tegne, fikk betalt for å tegne. Figuren følger hva som skjer med grunnen til å tegne, i tre faser.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-25
Overrettferdiggjøringseffekten beskriver et funn som overrasker mange: begynner man å belønne noe folk allerede gjør av indre lyst, kan den indre motivasjonen svekkes. I det klassiske forsøket mistet barn som fikk betalt for å tegne – noe de elsket – lysten til å tegne da betalingen forsvant.
Mekanismen ligger i forklaringen på egen atferd. Før belønningen lå grunnen i aktiviteten selv. Mens belønningen varer, flyttes grunnen ut av aktiviteten og over på betalingen: aktiviteten blir til noe man gjør «for belønningen». Når belønningen så faller bort, står det ingen grunn igjen, og den opprinnelige lysten er svekket. Poenget kilden trekker, er at ytre belønning ikke er gratis: den kan undergrave det som driver oss innenfra, og må brukes klokt. Skalaen i figuren er skjematisk – kilden oppgir ingen måltall for effekten.
Merkene under står også i bildet.
Hva er overrettferdiggjøringseffekten, og hvorfor er den viktig i skolen? — Svar: Overrettferdiggjøring er at en ytre belønning gjør at en aktivitet som tidligere var indre motiverende, oppleves mindre meningsfull i seg selv. I et klassisk forsøk mistet barn som fikk betalt for å tegne, lysten til å tegne da betalingen forsvant. Forklaringen er at grunnen til handlingen flyttes fra aktiviteten til belønningen. I skolen betyr det at belønningssystemer kan svekke den indre interessen for et fag, og at ytre belønning derfor må brukes med omhu.
kilder/motivasjon-og-mestring.md — «Indre og ytre motivasjon», avsnittet om overrettferdiggjøringseffekten; kilder-ekstra/psykologi1Kap12.md — oppgaven om undermining-effekten