Fra amotivering til indre motivasjon

Hva viser visualet?

Amotivering er det laveste nivået på kontinuumet i selvbestemmelsesteorien. Den amotiverte mangler intensjon om å delta og ser ingen forbindelse mellom innsats og utfall. Kilden knytter amotivering til frafall fra aktiviteten. Dette er noe annet enn latskap: koblingen mellom det man gjør og det som skjer, er borte.

Ytre motivasjon ligger i midten. Handlingen utføres, men grunnen ligger utenfor aktiviteten: belønning, karakter, press eller frykt for straff. Den kan sette i gang handling raskt, men læringen kan bli mer overflatisk. Indre motivasjon er ytterpunktet: aktiviteten oppleves verdifull i seg selv og er autotelisk, altså sin egen belønning. Det som øker langs skalaen, er graden av selvbestemmelse – hvor mye av handlingen som oppleves som ens egen.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. Amotivering er ikke latskap. Den beskriver at koblingen mellom innsats og utfall er borte.
2. 2. Ytre motivasjon er et mellomsteg. Handlingen utføres, men grunnen ligger utenfor aktiviteten.
3. 3. Indre motivasjon er ytterpunktet. Aktiviteten bærer seg selv, uten noen konsekvens utenfor.

Nøkkelbegreper

• amotivering
• kontinuum
• selvbestemmelse
• autotelisk
• frafall

På prøve og muntlig

Hva menes med amotivering, og hvor plasseres den i selvbestemmelsesteorien? — Svar: Amotivering er en tilstand der personen mangler motivasjon og ikke ser noen mening i aktiviteten: det finnes ingen intensjon om å delta, og ingen opplevd forbindelse mellom innsats og utfall. Den er den laveste formen for motivasjon på selvbestemmelsesteoriens kontinuum, og er forbundet med frafall. Over den ligger ytre motivasjon, der handlingen styres av konsekvenser utenfor aktiviteten, og øverst indre motivasjon, der aktiviteten er verdifull i seg selv.

Kildegrunnlag

kilder-ekstra/psykologi1Kap12.md — oppgaven om amotivering og SDT-kontinuumet; kilder/motivasjon-og-mestring.md — cheat sheet, «Indre vs. ytre motivasjon»