Generalisering og diskriminering

Hva viser visualet?

Generalisering er tendensen til å reagere på stimuli som ligner den betingede stimulusen. En hund som er betinget til å reagere på én tone, reagerer også på nabotoner — men svakere jo lenger unna de ligger. Tegnet som kurve gir dette en klokkeform med toppen på selve den betingede stimulusen.

Diskriminering er motstykket: organismen lærer å skille mellom stimuli og reagerer bare på den spesifikke betingede stimulusen. Kurven blir da smal. Begge fenomenene er nødvendige for å forstå fobier. Little Alberts frykt for en hvit rotte spredte seg til en kanin og en pels, og en fobi mot buss kan spre seg til andre lukkede rom som heiser og kinoer. Behandling som virker, handler ofte om å gjenopprette skillet.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. Toppen er den lærte. Responsen er alltid sterkest på stimulusen som ble paret.
2. 2. Skråningen er spredningen. Jo mer ulik stimulusen er, desto svakere blir responsen.
3. 3. Trening strammer inn. Diskriminering gjør kurven smal: bare BS utløser respons.

Nøkkelbegreper

• generalisering
• diskriminering
• generaliseringsgradient
• fobi

På prøve og muntlig

Hva skiller generalisering fra diskriminering i klassisk betinging? Svar: Generalisering er å reagere på stimuli som ligner den betingede stimulusen, med svakere respons jo mindre like de er. Diskriminering er å lære å skille, slik at bare den spesifikke betingede stimulusen utløser respons. Generalisering forklarer hvorfor fobier sprer seg: Little Alberts frykt for en hvit rotte spredte seg til en kanin og en pels, og en bussfobi kan spre seg til heiser og kinoer. Diskriminering forklarer hvorfor en hund kan lære at bare én bestemt tone varsler mat.

Kildegrunnlag

kilder-ekstra/psykologi1Kap3.md — «Viktige fenomener i klassisk betinging» (generalisering, diskriminering); kilder/laering.md — «Angst og fobier»