Samme fire trinn i to tilfeller: Watsons Little Albert-forsøk fra 1920 og en fobi som oppstår i dagliglivet.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-25
John B. Watson viste i Little Albert-forsøket fra 1920 at også følelser kan betinges. En liten gutt ble redd en hvit rotte etter at synet av den gjentatte ganger ble paret med en skremmende, høy lyd. Den høye lyden er ubetinget stimulus og frykten den utløser, ubetinget respons. Etter paringen er rotta betinget stimulus, og frykten den utløser, betinget respons.
Samme kjede kan settes opp for en fobi som oppstår uten at noen har planlagt det. En person som får et panikkanfall på en overfylt buss, kan utvikle en fobi mot busser: bussen blir et signal som alene utløser frykt. Begge tilfellene ender med spredning. Alberts frykt generaliserte til andre lodne ting, og bussfrykten kan generalisere til andre lukkede rom.
Little Albert-forsøket ville aldri blitt godkjent i dag. Det er derfor et fast eksempel når etiske krav til psykologisk forskning skal drøftes — samtidig som det viste kraftfullt at fobier kan læres.
Merkene under står også i bildet.
Hvordan kan klassisk betinging forklare utviklingen av en fobi? Bruk de fire kjernebegrepene. Svar: En nøytral stimulus kobles til en hendelse som naturlig utløser frykt. I Little Albert-forsøket var den høye lyden ubetinget stimulus og frykten ubetinget respons; etter gjentatt paring ble den hvite rotta betinget stimulus og frykten for den betinget respons. Et hverdagseksempel: et panikkanfall på en overfylt buss kan gjøre bussen til betinget stimulus, slik at bussen alene utløser frykt. Generalisering gjør at frykten sprer seg til liknende stimuli — kanin og pels for Albert, heiser og kinoer for bussfobien. Et sterkt svar nevner også at Watsons forsøk reiser tunge etiske innvendinger og ikke ville blitt godkjent i dag.
kilder/laering.md — Watson og Little Albert, «Angst og fobier»; kilder-ekstra/psykologi1Kap3.md — «Klassisk betinging i dagliglivet»