Kilden definerer intelligens gjennom fem evner. Figuren viser dem, og setter den smale forståelsen med vekt på IQ opp mot den brede som også tar med praktisk, kreativ og sosial evne.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-25
Intelligens handler om evnen til å lære av erfaring, forstå og se sammenhenger, resonnere og tenke abstrakt, løse problemer og tilpasse seg nye situasjoner. Fellesnevneren for de fem er å bruke kunnskap fleksibelt. Det finnes ingen enighet om én definisjon, og nettopp det gjør intelligens til et av psykologiens mest omdiskuterte begreper.
Uenigheten kan samles i to linjer. Den smale forståelsen legger vekt på logisk tenkning, problemløsning og IQ, og har sterk støtte i testforskning fordi deltestene henger sammen. Den brede forståelsen tar også med praktisk problemløsning, kreativitet, sosial forståelse og emosjonell kompetanse, men er vanskeligere å måle og teste vitenskapelig. Poenget til eksamen er at hva vi kaller intelligens, avhenger av hvilke evner vi velger å måle og verdsette.
Merkene under står også i bildet.
Oppgave: Forklar hva intelligens er, og gjør rede for hvorfor begrepet er omdiskutert. Svar: Intelligens kan forstås som evnen til å lære av erfaring, forstå og se sammenhenger, resonnere og tenke abstrakt, løse problemer og tilpasse seg nye situasjoner — kort sagt å bruke kunnskap fleksibelt. Begrepet er omdiskutert fordi det finnes to forståelser som trekker i hver sin retning. Den smale legger vekt på logisk tenkning, problemløsning og IQ, og kan vise til at deltester i intelligenstester henger statistisk sammen. Den brede tar med praktisk problemløsning, kreativitet, sosial forståelse og emosjonell kompetanse, men er vanskeligere å operasjonalisere og måle. En sterk konklusjon peker på at hva vi kaller intelligens, avhenger av hvilke evner vi velger å måle og verdsette.
kilder/intelligens.md — «Hva er intelligens?» på hovedsiden, cheat sheet «I korte trekk» og modellsvar §1